Full krig om hva som er billigst for u-land

Beskyldninger om skjulte kostnader rundt PCer til uland hagler mellom Nicholas Negroponte og Fair.

Prosjektet One Laptop Per Child (OLPC) til MIT-professor Nicholas Negroponte har utviklet en svært rimelig PC, døpt XO, beregnet på skolebarn i fattige land. De har gjort avtaler med flere land, fordelt på Afrika, Asia og Latin Amerika, og vil starte masseproduksjon i løpet av våren. Målet er å få maskinen ned i en stykkpris på 100 dollar.

Maskinen har mange tekniske finesser som ikke finnes i vanlige PC-er, blant annet innen skjerm, strømforsyning, robust konstruksjon, brukergrensesnitt og trådløst nett.

Hjelpeorganisasjonen Fair International, spesialist innen miljøriktig resirkulering av brukte PC-er fra Vesten til fattige land, gikk i forrige uke ut med hard kritikk av Negroponte og OLPC. Kritikken har vakt oppsikt, blant annet fordi begge organisasjonene støttes av FN og nyter høy internasjonal anseelse.

    Les også:

Fair kritiserer OLPC «for å lure fattige land til å ta en høy investeringsrisiko for en ny type teknologi som det er høyst usikkert om vil lykkes», og mener deres modell med resirkulering av brukte PC-er er opptil 90 prosent rimeligere for skoler i utviklingsland. OLPC kritiseres videre for ikke å informere om den nye teknologiens svakheter og fallgruver, for å satse på feil målgruppe, og for å opptre uetisk. Fair mener det er bedre, og rimeligere, å satse på én PC-lab per skole, med resirkulerte PC-er, enn på én XO-PC per barn.

I en e-post til Fair går Negroponte til motangrep. Negroponte mener Fair har et «IT-sentrisk» syn på skoler, utviklingsland og barns behov.

– Utviklingslandene trenger ikke at barn lærer IT. De trenger at barn lærer å lære.

Negroponte sier han ikke vil gjøre noe som ikke støtter anstrengelser, også fra Fair, for å gi barn tilgang til ny teknologi. Samtidig mener han Fairs beregninger rundt resirkulerte PC-er eller PC-laber ikke holder, og ikke kan skalere. Han mener at selv om XO skulle koste det Fair mener den vil koste i praksis, det vil si 200 dollar per barn, innebærer det en årlig kostnad for maskin og nettaksess 32 dollar per barn per år. Han mener det er for dyrt, og ønsker forslag til hvordan det kan minskes.

Negroponte mener Fair har skapt en vanskelig situasjon. Han ber dem trekke tilbake angrepet og erstatte det med en unnskyldning. Han mener PC-lab-er som tennisbaner: «Ja, det er noe man bør ha. Men vi går ikke inn for ”én tennisbane per barn”.»

I sitt svar til Negroponte, fastholder Fair sin kritikk av prosjektet, og mener at Negroponte fortsetter å gi «feilaktig og villedende informasjon» om OLPC.

Fair mener OLPC kan gjøres økonomisk holdbar og redusere den teknologiske risikoen, ved å bytte modell fra én PC per barn, til én PC-lab per skole. Fair peker på at Negroponte unngår å svare på deres kritikk om målgrupper, og mener målgruppen OLPC faktisk sikter mot, barn i alderen 6 til 12 år, ikke trenger et dyrt verktøy som OLPC for å lære å lære.

Fair fastholder at om en skole på 1000 elever blir med på OLPC, krever det en investering på over 200.000 dollar. Satser man i stedet på PC-lab med nye Pentium 4-maskiner, er investeringen 20.000 dollar. Bygger man en PC-lab med brukte Pentium 3 og Pentium 4-maskiner, er kostnaden 1500 dollar per skole, ifølge Fair.

– Løsningen vi mener OLPC bør gå inn for, er PC-lab med OLPCs XO-maskin som klient, som ledd i en tynnklientløsning. Dette vil koste 10.000 dollar per skole, eller 5 prosent av det OLPC kommer på. Dette er langt det beste valget for OLPC i dag. Ikke bare reduserer det investeringen med en faktor på 20, noe som gjør OLPC-modellen bærekraftig. I tillegg reduseres den teknologiske risikoen vesentlig, siden det å bruke en tynnklient i OLPC-en vil gjøre det mulig for den å kjøre enhver applikasjon fra serveren fra dag én.

Fair mener OLPC bør satse på dette først, og så vurdere én XO per barn. De mener dette er å legge fattige lands behov til grunn, framfor å insistere på én XO per barn, noe først og fremst OLPC og deres partnere vil tjene på.

Til toppen