Full krig om norsk biometri-kontrakt

Fem leverandører kniver om hvem som skal levere utstyr for biometri til pass og visum.

Norge deltar i Schengen-samarbeidet. Politiet må derfor tilpasse seg internasjonale regler rundt grensekontroll av personer, reisedokumenter og kjøretøy.

I løpet av sommeren skal politiet avgjøre hvem som får kontrakten for biometrisk kontroll i forhold til datafangst til pass og visum. .

Rammeavtalen fra Utenriksdepartementet og Politiets data- og materialtjeneste innebærer alt fra 300 til 700 enheter som skal ta biometriske data, fingeravtrykk og foto i henhold til internasjonale regler.

I alt fem leverandører har levert inn tilbud på rammeavtalen. Steria og Siemens Business Services (SBS) er blant dem som kriger om kontrakten.

Lars Vaagen Solbakken i Steria Norge mener å ha en styrke fra at teknologien er 100 prosent norskutviklet, og at løsningen er fysisk installert i 25 land.

Det er også Steria som skal levere den sentrale Schengen-databasen (Schengen Information System) som ennå ikke er operativ.

Men også SBS kvesser klør i kampen. Nylig har selskapet levert tilsvarende løsninger både til Østerrike, Irland og sist til Kroatia.

Løsningen vil bli implementert blant annet ved Bajakovo grenseovergang og Zagreb flyplass.

– Innenriksdepartementet og grensepolitiet vil raskere kunne kontrollere passasjerer og reisedokumenter mot en sentral database som inneholder fingeravtrykk, bilder og sikkerhetsløsninger i reisedokumentene, forteller markedssjef Pieter Spilling i SBS til digi.no.

Kjøretøy, registreringsskilter og registreringsdokumenter vil bli skannet når man passerer grensen og sammenlignet mot den sentrale databasen.

I tillegg har Siemens nettopp levert en visum-løsning til Irland som skal fornye det delvis papirbaserte visumsystemet med en automatisert søknadssystem for utlendinger som ønsker å komme til Irland.

Det nye systemet vil bli implementert på sentrale prosesseringssentre som Beijing, Delhi, Dublin, London eller Moskva, i tillegg til 65 andre ambassader og 80 konsulater. Det baserer seg på én sentral database og gjennom automatisert arbeidsflyt vil søknader bli sjekket mot tidligere visumsøknader, FNs svartelister og andre overvåkningslister.

Til toppen