Fusjonene fortsetter i '98

Interessen for å investere penger i IT-sektoren er større enn noen gang. I løpet av 1997 ble ni nye IT-selskaper notert på Oslo Børs. Og erfaringene fra i år kommer til å prege investeringsmønsteret også i 1998, kommenterer finansjournalist Eirik Flaa.

Den finansielle aktiviteten i norsk IT-bransje har i 1997 vært større enn noen gang tidligere. Norge har i stor grad fulgt den internasjonale trenden der behovet for strukturelle endringer i bransjen har ført til en enorm vekst i fusjoner og oppkjøp.

I 1997 vil verdien av finansielle transaksjoner som faller inn under betegnelsene fusjoner og oppkjøp trolig overstige syv milliarder kroner. I 1996 var tilsvarende tall knappe fire milliarder.

I programvarebransjen har den mest fremtredende årsaken til oppkjøpsveksten vært økt behov for spesialisering. Flere selskaper har fått erfare hvordan breddesatsing på produktsiden har kostet dyrt, og har i løpet av 1997 skilt ut store enheter for igjen å kunne konsentrere seg om lønnsomhet på sine kjerneområder. Et godt eksempel i så måte er Visma, som i løpet av første halvår 1997 tapte store penger. I andre halvår skilte selskapet ut flere av sine perifére og mindre lønnsomme virksomheter, og nå gjenstår det å se om selskapet med eks-Cinet-sjef Øystein Moan ved roret, klarer å tjene penger i 1998.
1998 vil også være året da Computer Advances Group og Sysdeco må vise lønnsomhet. I likhet med Visma har også disse selskapene i løpet av 1997 solgt ut store deler av virksomhetene for å fokusere innsatsen på sine kjerneområder.

Et svakhet ved norsk programvarebransje har vært en trøstesløs dårlig evne til internasjonal kommersialisering av i utgangspunktet god teknologi. Overflod av likviditet i markedet i året som har gått, ga imidlertid flere muligheten til å hente inn penger til å investere også i virksomheten utenfor landets grenser. Gode eksempler er SuperOffice, Provida og Computer Advances Group som alle i 1997 har kjøpt seg inn i viktige distribusjonspartnere i det europeiske og amerikanske markedet.

Generelt har de programvarehus som er notert på Oslo Børs hatt en dårligere verdiutvikling enn markedet forøvrig, noe som i stor grad kan tilskrives de store underskuddene i Visma og Sysdeco første halvår. Paradoksalt nok ble det en svenske som ble den store vinneren i denne klassen; Context Vison fikk ikke innpass på de svenske børslistene, og benyttet derfor muligheten til en notering på SMB-lista på Oslo Børs. Etter noteringen 17. mars har selskapet, som lager billedforbedringsprogramvare for medisinsk bransje, levert kvartalstall over all forventning. Så er da også selskapet blitt belønnet med en kursvekst på 284 prosent i løpet av de siste ni månedene.

I løpet av 1997 ble det notert ni nye IT-selskaper på Oslo Børs. Blant disse har de fleste falt i verdi, noe som i stor grad kan tilskrives julingen IT-selskapene fikk som følge av Asia-uroen i høst. Mange av de nynoterte IT-selskapene er høyt priset på fremtidig inntjening og risikoviljen til investorene falt merkbart under høstens uroligheter. De mest fremtredende eksemplene er Opticom og Iterated Systems - av finansavisene karakterisert som typiske børsbobler.

Den største boblen av dem alle var likevel Global Money Games. Aksjen, som ble omsatt på den unoterte listen, fikk svært stor oppmerksomhet grunnet høy kjendisfaktor blant gründere og investorer. Når selskapet åpnet sitt første aksjespill på nettet uten den tiltenkte respons, falt kursen som en stein.

Selskaper som Global Money Games har likevel sin misjon. I 1998 vil lista for å få gjennomført emisjoner i spekulative selskaper ventelig ligge betraktelig høyere enn det som har vært tilfelle det siste året. Likviditetsoverfloden har i stor grad overpriset boblene, og investorene har ikke fått godt nok betalt for den riskoen de har tatt.

Lærdommen fra 1997 er at flere vil satse på selskaper som allerede tjener penger, med mindre man har spesialinnsikt ut over "det normale" - ikke minst om lovende teknologier. Hvem kan for eksempel egentlig si noe bestemt om Opticoms revolusjonerende brikker lar seg masseprodusere?

I distribusjonsbransjen har mye dreid seg om Santech Micro Group det siste året. I begynnelsen av '97 slet selskapet med etterdønninger av SAP-implementasjonen, noe som førte til stygge tall første halvår fulgt av et tilsvarende fall i aksjekursen. Kursbildet rettet seg noe opp da den amerikanske distribusjonsgiganten CHS Electronics la inn et bud på samtlige aksjer i selskapet, men for året som helhet kommer SMG likevel ut som en svært dårlig investering. SMG, som var den eneste datadistributøren på Oslo Børs, ble etter mye fram og tilbake strøket fra notering, og er nå et heleid datterselskap av CHS.

Blant forhandlerne er det igjen Tom Adolfsen og Merkantildata som har vært den store vinneren. Selskapet har i løpet av året gjennomført en rekke vellykkede oppkjøp, noe som igjen er blitt belønnet med mer enn en dobling av selskapets børsverdi. I motsetning til utviklingen i programvarehusene, har tendensen blant de store forhandlerne vært stadig større breddesatsing organisert gjennom et nettverk av datterselskaper.

Dette har også vært idéen hos Ark, som i løpet av året blant annet kjøpte opp Cinet AS. I samme slengen ble Ark kjøpt opp av det nederlanske storkonsernet Getronics, tidligere eier av Cinet. Getronics går inn for fortsatt børsnotering av Ark, og begynte rett før nyttår å redusere sin eierandel i selskapet ned mot 75 prosent.

Telenor Bedrift, som fortsatt er den største dataforhandleren i Norge målt i omsetning, får det fremdeles ikke til. De 5000 ansatte sørger for en årlig omsetning på ti milliarder kroner, men likevel presterer Telenor Bedrift å sitte igjen med et tosifret millionunderskudd ved årsslutt.

Blant maskinvareprodusentene er Tandberg Data årets klare vinner. I løpet av 1997 mer enn tredoblet selskapet sin børsverdi. Båndstasjonsprodusenten (streamere) lanserte i år en rekke nye, lovende produkter og inngikk blant annet en omfattende samarbeidsavtale med den amerikanske båndgiganten Imation. Selskapet fikk også i stand en OEM-avtale med verdens største serverprodusent Compaq, og avtalen vil trolig bli utvidet i året som kommer.

Også for Ask gikk det godt i 1997. Projektorprodusenten har hatt en formidabel vekst i omsetningen det siste året, men mange frykter at de lave marginene som selskapet viste tredje kvartal kan komme til å straffe seg for en produksjonsbedrift. Frykten er likevel ikke større enn at markedet i løpet av året har sendt kursen opp med nesten 200 prosent.

Det er flere fellesnevnere for Tandberg Data og Ask: For det første er begge avleggere av gamle Tandberg. For det andre er Jan Haudemann Andersen storaksjonær i begge selskapene. Haudemann Andersen, tidligere kjent som "børsens raskeste", har med sine langsiktige investeringer i Tandberg-døtrene trolig blitt børsens heldigste IT-investor i 1997.

Til toppen