Nettkringkasting, bedre kjent som nettkasting, fremstilles som informasjonsleverandørenes og annonsørenes enestående mulighet til å vinne tilbake initiativet på Internett. I pushernes verden trenger ikke nettbrukeren foreta handlinger mer enn én gang, før avsenderne overtar initiativet - og kan sende informasjonsbudskap ifølge forhåndsspesifikasjoner fra brukerne.
På den første pushkonferansen i San Jose i USA, advarte forfatter og New York Times-skribent Stephen Manes mot teknologiens fallgruber, ifølge nyhetstjenesten Newsbytes:
- Den viktigste pushforutsetningen synes å være at båndbredde og harddisk-plass er ubegrenset. Begge deler er faktisk plagsomt begrensende. Jeg vet ikke hvor mange folk jeg snakker med som var PointCast-brukere i en uke, sier han.
PointCast er det amerikanske selskapet som i fjor skaffet seg mange kunder i løpet av kort tid ved å tilby dem pushteknologi som kunne legges inn på skjermspareren.
Manes mener at pushkanaler slett ikke bygger lojalitet og egne samfunn i større grad enn publikasjoner i vanlige medier, eksempelvis Det Beste. Brukerne får sjelden den rette informasjonen i tide, og det meste av nye former for push blir oppfunnet fordi det er teknologisk mulig, ikke fordi det finnes et behov i markedet.
Skribenten stiller seg også kritisk til om pushkanalene vil effektivisere tidsbruken for brukerne i forhold til tradisjonelle media. Annonsører kan skreddersy budskap mot brukerne, som i de fleste tilfeller umiddelbart vil kaste informasjonen i søpla.
"One man's push is another man's spam", som Manes uttrykte det.
Rundt 200 mennesker fra data og internettindustrien var til stede ved åpningen av Web Broadcasting '97, i tillegg til en stor gruppe journalister. Arrangør er selskapet Thunder Lizard Productions med sin sjef Steve Roth i spissen.
Roth fortalte ved åpningen at han og partneren fikk idéen til en ren pushkonferanse da de sto i kø på Burger King.
