Ga opp å angripe Irans nettsensur

GIFC mangler servere til å betjene opposisjonelle i både Iran og Kina.

I forkant av Beijing-OL i fjor fortalte digi.no om hvordan gratisverktøy fra Global Internet Freedom Consortium (GIFC) gir brukere i Kina tilgang til sensurerte nettsteder.

    Les også:

Løsningen lar brukerne gå om servere i utlandet for å nå tjenester som er sperret eller sensuret av deres nasjonale myndigheter. Disse serverne bytter IP-adresse tilstrekkelig ofte til at de selv unnslipper myndighetenes sensur. GIFC-løsningen krever derfor egen programvare som følger med på de skiftende IP-adressene. De kinesiske sensurinstansene har hittil ikke framstilt et motmiddel, selv om de selvfølgelig har tilgang til løsningen og vet hva som skjer. GIFC sprer programmet sitt blant annet via spam, anslagsvis 10 millioner e-postmeldinger og 70 millioner lynmeldinger i måneden.

I juli i fjor ble denne metoden brukt til å nå fram til opposisjonelle i Iran, der sensuren er enda mer omfattende enn i Kina. Det lyktes over all forventning: I løpet av høsten hadde GIFC over 400.000 brukere i Iran. Trafikken ble så overveldende, ifølge New York Times, at de måtte trekke den iranske tjenesten for å kunne opprettholde den kinesiske. Initiativtakerne til GIFC er i hovedsak kinesere som nylig har innvandret til USA, og som har forbindelser til den forbudte bevegelsen Falun Gong.

Forbindelsen til Falun Gong har inspirert en egen diskusjon på Slashdot: Iranians Outwit Censors With Falun Gong Software. Det ser ikke ut til at deltakerne har fått med seg slutten på New York Times-artikkelen, der det fortelles at GIFC har måttet sperre sine egne servere for iranske IP-adresser.

Erfaringen viser at GIFCs løsning kan være svært effektiv, men at den er avhengig av at gruppen får tilgang til ekstra datakraft. Vestens IT-giganter bør kjenne sin besøkelsestid. Det kan bety enormt for den interne utviklingen i Iran at 400.000 innbyggere igjen får anledning til å orientere seg om hva som virkelig skjer i andre land.

Til toppen