Gå til aksjon for åpne data!

- Krev din rett med loven i hånd. Her er oppskriften.

Hvorfor møter du stengte dører når du rettmessig krever åpne, offentlige data? Bli med på en folkeaksjon for å rive ned stengslene! Oppskriften står nederst.

På tross av fromme løfter fra politikerne om det motsatte, er svaret som oftest «nei» hvis du ber om tilgang til maskinlesbare data fra en offentlig virksomhet.

Dette er data du har vært med på å betale over skatteseddelen. Data som kan gi grunnlag til nye og spennende netttjenester og innovasjon i milliardklassen (EU-beregninger).

Det er en utbredt frykt for datafrislippet. Noen gir bort litt, men vil helst holde rådata tilbake. Andre avviser ønskene blankt, eller de bestemmer - helt på egen hånd - at du ikke får bruke deres datasett i kommersielle prosjekter.

Trafikanten, som håndterer trafikkdata og ruteopplysninger for Ruter i hovedstaden er eksempel på sistnevnte. Du kan lage en applikasjon med deres sanntidsdata, men ikke remikse innholdet mot for eksempel Google Maps.

Angst

Grunnene kan være mange. Ifølge Teknologirådet skyldes praksisen at etatene ser på dette som uønsket ekstraarbeid, eller angst for at dataene blir misbrukt eller misforstått. Det kan være kostnader knyttet til dette. Trolig frykter noen også at det blir oppdaget feil i dataene.

Med andre ord: Hver og én sitter på sin lille tue, og ødelegger for en av de mest spennende teknologiske mulighetene i nyere tid.

Sammenstilling av ulike kilder med rådata i maskinlesbar form danner grunnlag for ny informasjon og tjenester som ingen på forhånd kan forestille seg.

Offentlige virksomheter må slutte å tro at datafrislipp er noe de selv kan stoppe. Dataene skal ut!

For det første er dette nedfelt i Soria Moria-erklæringen, selv om regjeringen har voktet seg vel for å love fritt frem og alt gratis. De nøyer seg med å si at «informasjon som hovedregel bør være gratis tilgjengelig for alle i digital form».

Ja, vi kjenner forskjellen på informasjon og data, men vi velger å tolke formuleringen som at data inngår i informasjonsbegrepet.

Dernest kan du med offentlighetsloven i hånd, kreve å få offentlig informasjon utlevert. Det er noen unntak, men som hovedregel skal du få som bestilt.

Dette gjelder også sammenstillinger fra databaser, selv om det også her syndes kraftig.

I loven står det: «Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.»

NRK har nylig brukt denne bestemmelsen for å kreve den gamle postjournalen utlevert. Men de fikk nei av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), et organ som er underlagt Fornyingsdepartementet.

Avslaget er det lett å være uenig i. Et uttrekk kan nemlig gjøres med enkle midler. Det vet NRK, og det vet mange av leserne våre. For vi snakker om enkle eksportkommandoer. Så kan dataene overleveres til andre som er villige til å publisere dem.

Vel får du ikke noe fikst ferdig programmeringsgrensesnitt på denne måten, men du får i det minste dataene.

Oppskriften

Og her kommer vi til hovedpoenget med denne kommentaren.

NRK har nemlig vært så greie at de publiserer klagebrevet (PDF), ført i pennen av advokat Jon Wessel-Aas.

Min oppfordring til de som stoppes på samme måte, er å bruke dette brevet som en mal. Bytt ut de relevante opplysningene, men følg ellers samme prosedyre for å kreve din rett.

Den andre oppfordringen er å øve press direkte mot politikerne. På bakgrunn av kampanjen om frie, åpne trafikkdata tar Ap-representanten Ole-Erik Yrvin i dag opp saken i Akershus fylkesting. Som deleier i Ruter kan saken ende med at Ruter tvinges til å gi fra seg data.

Fornyings-, administrasjon- og kirkeminister Rigmor Aasrud har i lengre tid pratet om at gjenbruk av data er på dagsorden. Statsråden har startet en blogg om dette på data.norge.no, som på sikt skal bli et dataregister.

Problemet er bare at det foreløpig mest er prat. Aasrud holdt senest i går en uinspirerende (for ikke å si gørr kjedelig) tale på IT-tinget i Tønsberg, uten å fortelle hvordan dataene skal komme ut. Det er ikke første gang, for å si det sånn.

Hun har bestilt en utredning om hvor store verdier som kan skapes her til lands ved slikt arbeid(!), ifølge Computerworld sin reportasje.

Nei, og nei. Nå trenger vi ikke flere utredninger. Vi vil ha data!

Inntil regjeringen kommer med en skikkelig slagplan for hvordan den offentlige digitale skattekisten skal fylles, og ikke bare hvor den skal tilgjengeliggjøres, bør du ikke lenger sitte stille og vente.

Ta heller saken i egne hender, og dyng de offentlige etatene ned med krav om innsyn, og klager på avslag.

    Les også:

Til toppen