Gallup: Hvorfor bruker vi Internett?

Eksklusivt for digi:media: Norsk Gallups siste undersøkelse om den norske nettutviklingen, sett med mediaøyne.

Hvorfor bruker folk Internett? (1)

Kilde: Gallups InterBuss August 1996 med 1011 intervju.

222 intervju blant de som har brukt Internett siste 30 dager, har tilgang på eller som har planer om å skaffe seg Internett

Hvorfor bruker folk Internett? (2)

  • Internett skårer høyt på mange verdier. Både nyhets-, underholdnings- og planleggingsfunksjonen ivaretas av Internett. Folk har med andre ord mange forskjellige årsaker til å benytte Internett:
  • Skårer høyt på nyhetsfunksjonen som f.eks. NRK1, TV2, VG, Dagbladet, Aftenposten, regionsavisene, P1, Petre og P4.
  • Er underholdende som Kino, TV-kanalene, P4 og Petre.
  • Fungerer godt som planlegging for varer og tjenester som mange spesialblader/magasiner og lokal- og regionsaviser.
  • I forhold til andre medier er Internett mer enn distributør, og i mindre grad en leverandør av bestemt innhold.

Kilde: Kanalvalg. Hovedrapport fra Forbruker & Media 1996/2 av Are Kværk.

Norsk Gallup Institutt A/S november 1996.

Bruk av tjenester på Internett (1)

Norske nettaviser er blant de mest populære tjenestene.

Kilde: Gallups InterBuss August 1996 med 1011 intervju. 118 intervju blant de som har brukt Internett siste 30 dager.

Bruk av tjenester på Internett (2)

Kilde: Gallups InterBuss August 1996 med 1011 intervju. 118 intervju blant de som har brukt Internett siste 30 dager.

Surfernes mediebruk (1)

16% av de som brukte Tekst-TV i går har brukt Internett de siste 30 dager.

Kilde: 6148 intervju i uke 33-41 1996 fra Forbruker & Media

687 intervju blant de som har brukt Internett siste 30 dager fordelt etter daglig dekning på ulike medier.

Surfernes mediebruk (2)

25% av de som lyttet på Petre "i går" er surfere.

Kilde: 6148 intervju i uke 33-41 1996 fra Forbruker & Media

687 intervju blant de som har brukt Internett siste 30 dager fordelt etter daglig dekning på ulike medier.

Over hundre tusen leser aviser på Internett ukentlig

Kilde: 6148 intervju i uke 33-41 1996 fra Forbruker & Media

Hvem leser papirutgaven og nettutgaven? (1)

74% av de som leser nettutgaven er menn, og 25% er tenåringer.

Kilde: 6148 intervju i uke 33-41 1996 fra Forbruker & Media. Strukturtall.

Hvem leser papirutgaven og nettutgaven? (2)

47% av surferne har høyere utdanning.

Kilde: 6148 intervju i uke 33-41 1996 fra Forbruker & Media. Strukturtall.

Surferne leser hyppigere vanlige aviser enn Ola og Kari!

  • Mens 90% av Ola og Kari har lest minst en vanlig avis en gjennomsnittlig dag, har 92% av surferne lest avis.
  • Det hersker en sterk positiv sammenheng mellom lesing av papirutgaven og nettutgaven.
  • Gjennomsnittlig 55% av de som har lest nettutgaven av VG, Dagbladet eller Aftenposten har også lest papirutgaven.
  • Dette gir avisene muligheter til å trekke til seg unge og innovative surfere til papirutgavene!

Kilde: 6148 intervju i uke 33-41 1996 fra Forbruker & Media

Hva skjer med avisene på den digitale motorvei? (1)

- Toveiskommunikasjon - interaktivitet.

- Ungdom og høyt utdannede er spesielt konkurranseutsatt, fordi de er både utro, innovative og selektive.

- The Daily Me kan redigeres av intelligente agenter som søker over enorme informasjonsmengder på leting etter det som interesserer DEG. De kjenner DINE interesser og registrerer hva du leser. De lager DITT personlige medium på kontinuerlig basis.

- Muligheter til dybde informasjon og bruk av linker.

- Høy betalingsvillighet for jobbrelaterte nisjenyheter og nyttig informasjon, men begrenset betalingsvillighet for massenyheter slik vi har i de tradisjonelle mediene i dag.

Hva skjer med avisene på den digitale motorvei? (2)

Avisene er fleksible

+ Uavhengig av tid og sted - kan tas med hvor man står og går.

+ Godt egnet til avkobling - PC-skjermen er krevende.

+ PC ved frokostbordet - er det akseptabelt?

Avisene som felles referanseramme

+ Avisene er folks felles referanseramme som bygger samtalekretser.

+ Problemet i informasjonssamfunnet blir ikke å skaffe nødvendig og relevant informasjon, MEN å innhente, velge ut, redigere og presentere.

Nordmenn er lokale og atypiske

+ De fleste nordmenn er kun lokaloritenterte eller lokalkosmopolitter.

+ Vi ønsker å se verden gjennom lokale øyene.

+ Verdensmestere i avislesing, og umettelig på nyheter.

Den norske avisstrukturen er lokal.

Til toppen