Gallup: Medieutviklingen

Eksklusivt for digi:media: Norsk Gallups siste undersøkelse om den norske nettutviklingen, sett med mediaøyne.

Fra Norske Intellegenz-Seddelen til Nettavisen (1)

Avis
1763 Norges første avis Norske Intellegenz-Seddelen etableres
1850 - 1920 En rekke politiske aviser lanseres
1945 - 1969 Stabilt antall aviser, men mange nr. 2 aviser lider avisdøden
1990 Reelt avistilbud på søndager
1995 6.mars legger Norges første avis - Brønnøysund Avis ut på nettet.

8.mars lager Dagbladet en nettutgave som gir et spark til resten av den norske avisverden
1996 65 norske aviser har nettutgaver, men av svært varierende innhold.

Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen etablerer annonsesamarbeid Vis@Vis

Radio
1933 NRK får enerett til å drive kringkasting, og starter offisielle sendinger
1945 Radioen gjenvinner sin styrke, og sendenettet bygges ut
1981 Første norske nærradio kommer på lufta
1993 P4 starter opp, og NRK legger om til tre nye kanaler

TV
1960 Offisiell åpning av NRK Fjernsynet
1975 Faste fargesendinger
1982 Oppstart for privat nærfjernsyn og kabelsendt satellitt-TV
1987/88 TV3 og TVNorge starter sendinger
1992 TV2 starter sendinger

Tekst-TV
1983 NRKs Tekst-TV etableres
1995 De fleste TV-kanalene sender Tekst-TV

Internett
1995 Gjennombrudd for Internett i Norge
1996 Elektroniske magasiner som Digi Media, Tele og Data legges ut på nettet. 1. november 1996 etableres Nettavisen som Norges første rene Internettavis

Mediebruk

Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn og Tekst-TV 1961-1995

Kilde: Bor Ola Nordmann på CD - rom? - og er han interaktiv? (Futsæter 1995) Gallups Mediebarometer 1995/1996 av 5. september 1996. Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993)

Internett i forhold til andre medier:

Daglig dekning for elektroniske medier

Kilde: Gallups Mediebarometer 1995/1996 av 5. september |996. Gjennomsnittlig daglig dekning for alle ukedager for de største radio- og TV-kanalene, Tekst-TV og Internett i 1995/1996. Prosent.

Flerkanalsamfunnet:

  • Vi får stadig flere TV- og radiokanaler, den enorme magasinfloraen fortsetter å vokse, og vi er fremdeles verdens desidert mest avislesende folk.
  • I flerkanalsamfunnet lever vi innenfor flere fellesskap, og vi blir multi-dimensjonale kulturbærere. Både fysisk og psykisk pendler vi mellom kommunikasjonsmiljø av territorial- og interessebaserte art som styrer våre interesser og forventninger til medier.
  • Kampen om folks tid og oppmerksomhet blir stadig mer tilspisset, og vi har fått et fragmentert medielandskap.
  • Døgnet har fremdeles bare 24 timer!
  • Flerkanalsamfunnets kanalkonkurranse, kommersialisering og kulturpluralisme stiller alle de etablerte mediene overfor nye utfordringer.

Kilde: FLERKANALSAMFUNNET. Fra monopol til mangfold. (Lundby & Futsæter 1993).

Til toppen