- Går webben fremover?

Morten Wang er mener Eirik Rossen skyter på feil blink i sin brukervurdering av de tre nettleserne fra Opera, Netscape og Microsoft. - Rossen viser en flott evne til å totalt ignorere hvordan ting fungerer på verdensveven, mener Wang. Hans leserinnlegg følger i sin helhet nedenfor.

Eirik Rossen redegjør for mange grunner til hvorfor den ene browseren bør velges istedenfor den andre i sin artikkel "Nettleserduell: Opera vs. Netscape vs. Explorer". Det var mange gode poeng der, men når han skal kritisere Opera for det han anser er mangler ved produktet, sitter jeg igjen med en flau bismak.

Rossen kaster problemene over på Opera uten å begrunne de nærmere, og viser en flott evne til å totalt ignorere hvordan ting fungerer på World Wide Web. Istedenfor å kritisere de som legger ut web-sider for manglende godt håndverk kritiseres Opera fordi den tilsynelatende ikke viser en web-side som ser lik ut som den gjør i Microsoft Internet Explorer eller Netscape Navigator.

Det er dog viktig å få med seg, før man går videre, at den jevnlige web-bruker mest sannsynlig gir blaffen i det jeg kommer til å ta opp. Han/hun er fullstendig uinteressert i hvordan ting fungerer, men ønsker bare at ting faktisk skal fungere. En web-side som etter Ola Dunks preferanser ikke ser OK ut i Opera vil derfor etter Ola Dunks mening være Operas feil. Denne beslutningen blir tatt på syltynt grunnlag, noe dette leserinnlegget ønsker å sette fingeren på.

Ett avsnitt i artikkelen starter med "Ulempen med stjernetrekkeren er at den ikke passer til alle nettsteder." Det overrasker meg at Rossen ikke liksågodt innrømmer at det ikke finnes en browser som passer til alle nettsteder. Hverken Microsoft Internet Explorer eller Netscape Navigator gjør det. Dette skyldes delvis at Netscape og Microsoft velger å ignorere standarder, og det skyldes delvis at websidesnekrere sier seg fornøyd når siden "ser bra ut" i de to browserne de sjekker den med.

Rossen kommer inn på dette i sin neste setning: "Opera feiltolker spesielle tillempninger beregnet på de to mest utbredte nettleserne." Webutviklerne lager ikke løsninger som fungerer for alle, men følger i stedet opp nevnte tankegang fra Netscape og Microsoft. Hvorvidt dette kommer av uvitenhet eller om det kommer som et resultat av ett bevisst valg varierer, naturlig nok. Problemet er uansett at det overfokuseres på utseende og det finnes ingen grenser for hvor mange "smarte"

løsninger som tas i bruk slik at det tilnærmelsesvis fungerer med de browserne vi har i dag.

"Validator" er ett ord som er totalt ukjent for de fleste, likeså er tanken om at informasjon skal gjøre tilgjengelig for så mange som mulig. Forfattere famler i blinde på jakt etter målgrupper, og gjør som best de kan med å skreddersy innholdet utfra hva de tror målgruppen er.

Istedenfor at kontrollen overlates til brukeren tviholder man på tanken om at forfatteren skal bestemme, og behandler web som om det var trykt materiale. Ting blir gjort så feil som det omtrent er mulig å gjøre, men det forbigås i stillhet.

Webben vil nok slite like mye som Microsoft Windows 98 gjør med å være bakoverkompatibel, nettopp fordi det på webben benyttes utallige fikse løsninger, og fordi fokus ligger på utseende. En fiks løsning i dag må også være med i morgen slik at de som ikke har oppgradert browseren sin får sett noe som fungerer, hvis ikke man tar i bruk HjemmeNett-løsningen: lemp ut alt som ikke er 4. generasjons browsere som kjører på Microsoft Windows og gjør ett tappert forsøk på å dempe gemyttene når klagene kommer.

Men, det er ikke HjemmeNett dette dreier seg om, den debatten er over. Istedet er det Opera som visstnok har gjort noe galt. Ett av problemområdene i henhold til Rossen er "interaktive nettsteder". Akkurat hva ett interaktivt nettsted er vites ei, men Opera sliter visst med de. Jeg vil gjette på at det kommer av at Opera ikke støtter nyere JavaScript-versjoner enn 1.1, ikke har støtte for posisjonering av elementer (CSS-P) samt ikke kommer med Java-støtte innebygget. I motsetning til hva Netscape og Microsoft lenge har gjort forsøker Opera å jobbe med ting som de vet faktisk fungerer, og Opera forholder seg til standarder. Dette i sterk motsetning til hva Microsoft og Netscape har gjort. På dette området begynner Netscape å bli flinkere, Gecko har meget god støtte for stilsett, og skal også følge HTML 4.0. Det hjelper dog Opera veldig lite ettersom verden tydeligvis har løpt fra dem og det er påkrevet med tvilsom støtte for mye rart.

Rossen kommer også med to fine påstander til. "Ofte nytter det ikke å fylle ut skjemaer. Og det er umulig å nytte betalingstjenesten til Sparebanken NOR." Hvorfor det ikke nytter å fylle ut skjemaer, og hvorfor det er umulig å benytte betalingstjenesten til Sparebanken NOR sies det ingenting om. Problemet er nok i begge tilfeller at personen bak web-siden ikke forholder seg til standarder, men istedet tar i bruk uspesifiserte løsninger som sies å fungere.

Det er nesten litt skremmende at en teknologi som ble skapt for at informasjon skulle være tilgjengelig på tvers av systemene er snudd så på hodet som WWW har blitt. Til tross for at World Wide Web Consortium arbeider med standarder som CSS, hvor presentasjon og innhold ønskes skilt så innholdet blir mer tilgjengelig, går verden i stikk motsatt retning. Siste skrik skal visst være prosessortilpassede web-sider.

Dersom siste skrik benyttes på samme måte som mye annet betyr det enkelt og greit at informasjonen blir kun tilgjengelig for de som har en Pentium III prosessor, kjører Microsoft Windows, har enten Internet Explorer eller Netscape Navigator, ikke har tenkt tanken på å røre instillingene i browseren sin, og har husket å installere siste versjon av Word (for ellers mangler man et par-tre fonter man trenger).

Sålenge de som legger ut informasjon fortsetter å tjene gode penger på ustandardiserte løsninger, og såfremt de som kritiserer browsere fortsetter å legge skylden på browserne og ikke de bak web-sidene, kommer webben ikke til bevege seg ett skritt fremover. Istedet går verden tilbake til proprietære formater og informasjon som knapt kan kalles tilgjengelig.

Ett skritt frem, to tilbake... ett skritt frem, to tilbake...

Vennlig hilsen

Morten Wang

----

(Innlegget er gjengitt slik redaksjonen mottok det og ikke rettet for skrivefeil, red.anm.)

Til toppen