Siden dot.com døden har IT-bransjen slitt med kostnadskutt, fusjoner og oppkjøp. Liten bevegelse i bransjen, har ført til stadig tøffere kår for IT-studenter.
Dette har da også gitt seg et tungt utslag i antall studenter - med en laber utsikt til jobb har tallene falt dramatisk. Men nå går bransjen bedre og man kan stå foran en mangel på folk igjen fordi så få nye utdannes, påpeker analyseselskapet Gartner.
I en fersk analyse om fordeler og ulemper med outsourcing til India trekker Gartner frem et mulig underskudd på folk som en av faktorene bedrifter bør ta med i sine regnestykker.
Analyseselskapet påpeker at indisk arbeidskraft kan erstatte vestlige folk, både om de forblir i India eller om de flytter til vestlige land.
Gartner spår at det ikke bare er enkle utviklingsjobber som settes ut til lavkostland. Mangel på IT-studenter og spisskompetanse, kan i stadig større grad føre til at folk fra lavkostland kommer til vertslandene for å jobbe. Gartner mener at færre studenter vil føre til stillgang og tilbakegang i forskning og utvikling.
Nestleder i IKT-Norge, Fredrik Syversen, sier seg helt enig med Gartner. Han er bekymret over det marginale opptaket av studenter i fjor, som viste et bunnår.
- Det er klart at det på sikt vil føre til vanskeligheter med å få tak i riktig folk med den nødvendige kompetansen, sier Syversen til digi.no
IT er i dag Norges tredje største landbaserte næring med en omsetning på 170 milliarder kroner i året.
De norske selskapene Opera og Fast har nytt stor internasjonal suksess, men har også bevisst rekruttert studenter internasjonalt på grunn av manglende ressurser i hjemlandet.
- Vi snakker ikke lenger bare om offshoring, men nå onshoring som innebærer at utenlandsk arbeidskraft kommer til Norge for å jobbe, sier Syversen.
Han frykter at mangelen på norske studenter som ikke når opp eller følger med i utviklingen, vil gi ringevirkninger til hele samfunnet som på sikt vil tape innovasjonskraft.
Om noen år tar oljen slutt, og IT kan være et viktig verktøy for nyskapning. Foreløpig nyter Norge godt av velstanden, og er ikke sultne nok til å forske grundigere, mener Syversen. Men det er nettopp nå vi har midler og muligheter til å kunne gjøre det.
Han viser til resultater i Øst-Europa, der det i dag finnes svært gode studentresultater. Syversen oppfordrer til en lengre IT-utdannelse, og minst tre-årig bachelorgrad.
I Norge har det vært påstått at IT-studier er blant de studiene hvor flest mislykkes. Norges Informasjonsteknologiske høyskole (NITH) har hatt halvmotiverte studenter, med 10 prosent frafall i året.
Fra toppåret 2000 har antall studenter sunket fra 2000 til i år 700 studenter. Bare fra i fjor har tallet blitt redusert med 150 studenter, bekrefter rektor Bjørn Hansen ved NITH til digi.no.
Søknadsmassen til linjen datateknikk har gått ned med i snitt 500 i året. I 2001 var det 1.961 søkere, som ble redusert til 1.208 i 2003 og ytterligere skåret ned til 873 i 2004.
På linjen kommunikasjonsteknologi har nedgangen på tilsvarende år gått ned fra 1.695, 1.074 og 771, mens det på teknisk kybernetikk har blitt redusert fra 1.263 i 2002 til 1.154 og 797 studenter i fjor.
Også Universitetet i Oslo (UiO) sliter. For å gi flest mulig tilbud i hovedopptaket har universitetet nå lagt ut ledige studieplasser på et restetorg, som blant annet gjelder elektronikk og datateknologi.
