Les også
David M. Smith, Gartners visepresident for internettjenester, sier i et intervju med New York Times at kjennelsen ikke avklarer det opprinnelige problemet om hvorvidt det er lovlig for Microsoft å vinne nye markeder ved å bunte produkter på en spesielle måte, men at det heller ikke var ventet. Et positivt trekke ved kjennelsen er at Microsofts styre gjøres ansvarlig for at Microsoft holder seg til påleggene fra forliket, med de skjerpelsene dommeren har avgjort.
Stanford-økonomen Robert E. Hall, som også har tatt på seg konsulentoppdrag fra Microsoft, sier at kjennelsen gjenspeiler dommerens motvilje mot å regulere markedet. Hans kollega ved Stanford University, Timothy Bresnahan, som arbeidet for justisdepartementet i Washington mens Bill Clinton var USAs president, framhever dommerenes innskjerping av at konkurrentene må gis større innsyn i Windows-klientens grensesnitt mot serversystemer, som et viktig tiltak for bedre konkurranse mellom serveroperativsystemer. På den andre siden frykter Bresnahan at Microsoft kan omgå dette ved å bygge inn mer av grensesnittet i applikasjonene, noe Microsoft har varslet vil skje med Office-pakken. Bresnahan mener at kjennelsen undergraver selve poenget med antitrustlovene, at man skal kunne begrense et monopol for å slippe til nye aktører med nye ideer.
Professor ved Harvard Business School, David B. Yoffie, sier at Microsofts markedsmakt i svært liten grad er svekket som følge av kjennelsen.
MIT-professor Michael Cusumano mener at Microsoft har gjennomgått en grunnleggende kulturell endring i de fire årene saken har vart, og at dette gir seg utslag i en langt mindre aggressiv opptreden overfor kunder og partnere, og større respekt for konkurransereglene.
