BEDRIFTSTEKNOLOGI

Gary Kunis: - Pionerene har piler i ryggen

I det siste hovedforedraget på Internet World, understreket sjefsteknolog Gary Kunis i Cisco at all teknologisk utvikling dreier seg om penger. Makt får den som kan påvirke markedet.

Eirik Rossen
6. apr. 1998 - 14:30

Kunis ser følgelig på problemene til de som prøver å gå i spissen, som uunngåelige. Han peker på at teknologi i seg selv, sjelden gir fordeler i konkurransen.

Gary Kunis.
Gary Kunis.

- Det er lett å kjenne igjen pionerene, sier han. - Det er de som går rundt med piler i ryggen.

Kunis bærer tittelen sjefteknolog - "Chief Science Officer" - i Cisco. Han trekker store veksler på sin bakgrunn hos Boeing, der han var blant de første som skjønte hvordan et datanettverk kunne gi konkurransefordeler.

- Toppledere skjønner bare tre argumenter. En: Dette kan du spare penger på. To: Dette kan gjøre folkene dine mer produktive. Tre: Dette kan gjøre bedriften din mer konkurransedyktig. Du må aldri prøve å forklare teknologi til en toppleder. Det som gjorde at vi fikk et datanettverk hos Boeing, var at vi dokumenterte at det var billigere å gi gutta på golvet en Sun arbeidsstasjon hver, enn at de stadig kastet bort tid på å lete opp tegninger i arkivet. Vi fikk lov til å bygge ut nettet til leverandører og kunder, da vi kunne vise hvordan dette sparte tid, og lot oss få produktene ut på markedet langt raskere.

Temaet for foredraget til Kunis var utviklingen av tjenester på internettet. Han tolket dette som "Hvilke tjenester kan det tjenes penger på?" Kunis mener to momenter er særlig relevante. For det første vil IP-baserte nettverk etter hvert danne grunnlaget for alle former for elektroniske tjenester.

- Data er den avgjørende tjenesten som kan bære alle andre. Internett-telefoni betyr ikke annet enn å slenge med noen biter i den raskt voksende strømmen av data. De siste årene har båndbredde til data økt med mellom 300 og 500 prosent i året. Stemme har økt med to til tre prosent i året. Microsoft er blant dem som har skjønt dette. De leverer en IP-stack i alle produktene sine. Poenget her er at pakkesvitsjing er både mer effektivt og billigere enn den kretssvitsjingen som utgjør grunnlaget for vanlig telefoni.

Det andre momentet er at nye organisasjonsstrukturer oppstår.

- Det er i dag hensiktsmessig å samle folk rundt prosjekter, og danne virtuelle lag på tvers av eldre skillelinjer. Det er ikke hensiktsmessig å stadig flytte rundt på folk fysisk. Følgelig er nettverk viktige. Det gir større overskudd og de gjør folk mer produktive. Alt dette kan bevises med tall.

Kunis mener det er et stort potensial for nye apparater som kan tilby bestemte tjenester eller grupper av tjenester.

- Slike apparater lar folk gjennomføre bestemte oppgaver med bedre ytelse til en rimeligere pris og på en enklere måte enn mer allsidig maskiner som PC-er. Et eksempel er 3Coms PalmPilot. Det finnes andre.

Utviklingen av tjenester og nye tilgangsapparater vil stille nye krav til nettet. Kunis mener disse kravene kan oppsummeres i én setning: Nettverket må bli mer intelligent, slik at det kan tilpasse seg den aktuelle applikasjonen som kjøres på det.

- Før var det nok med tjenester som e-post og filoverføring. Nå etterspørres virtuelle private nett, elektronisk handel, faktureringstjenester osv. Internett-tilbyderne må finne måter å prioritere mellom forskjellige typer brukere. Det spiller ingen rolle om e-posten forsinkes noen minutter. Men hvis pakker som skal formidle en samtale, forsinkes noen sekunder, blir samtalen umulig. Internett-telefoni eller "stemme over IP" må bli bedre enn vanlig telefoni for å konkurrere.

Kunis er opptatt av at nettet må evne å dynamisk opprette grupper av brukere, for å utnytte båndbredden mer effektivt. For brukeren vil dette innebære at du blir medlem av en gruppe, hver gang du ser på en side eller et element. Dette kaller han "skalerbar kringkasting" (scalable multicasting).

- Globale katalogtjenester vil måtte komme, men de må være enkle i bruk. Folk trenger dem, ikke først og fremst for å finne andre brukere, men for å lete opp tjenester og ressurser.

For e-handel og liknende tjenester som krever sikkerhetsløsninger, er digitale signaturer påkrevd.

- En tjeneste må vite hva en gitt bruker har anledning til å gjøre, og hva han ikke kan gjøre. Den må også kunne dokumentere at en bruker faktisk har gjort det han har gjort. Det må være like umulig for en bruker å benekte at han har gjort noe han faktisk har gjort på nettet, som det er å benekte at man faktisk har skrevet under på en kontrakt.

Kunis kaller dette prinsippet for non-repudiation.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

Hvor lenge vil vanlige forbrukere være prisgitt ISDN eller enda tregere modem? Teknologien - de ulike xDSL-løsningene som lover mangfoldige megabiter per sekund over dagens kobberledning inn til hjemmet - finnes.

- Det er et spørsmål om at televerkene må møte konkurranse. Vendepunktet vil komme den dagen kabelselskapene begynner å tilby telefoni. Da vil televerkene stå overfor en utfordrer med integrert telefoni og rask tilgang til internettet. Da vil de være nødt til å realisere xDSL.

I et intervju etter foredraget, utdyper Kunis et av hovedpoengene, at IP-teknologi er billigere enn dagens telefoni.

- Fordelen ligger i pakkesvitsjingen. Kretssvitsjing tvinger fram en egen infrastruktur ved hvert punkt. Hensikten er alltid å opprette en direkte forbindelse mellom to endepunkter. Dette krever ressurser, og det er svært vanskelig å skalere. Følgen er at den er dyr å bygge ut, og at det skjer lite fornyelse. I pakkesvitsjing formidles informasjon i form av pakker som hver betraktes som uavhengig og unik. Du trenger ikke den samme infrastrukturen ved hvert punkt. Du sparer masse ressurser, og får større skalerbarhet. Dessuten inneholder pakkene informasjon som nettverket kan tolke. Det er enklere å utvikle nye ting. Du får bedre ytelse til en tidel av prisen.

IP-telefoni åpner altså for nye tjenester, bedre ytelse og lavere omkostninger på grunn av selve teknologien. Det er ikke bare snakk om en omgåelse av televerkenes avgifter på tellerskritt. På sikt vil IP tvinge seg fram fordi den gamle teknologien ikke kan konkurrere på pris. Kunis understreker samtidig at kretssvitsjing vil være en del av infrastrukturen i mange år fremover. IP-telefoni vil ta over gradvis. Allerede i dag formidles vanlige telefonsamtaler over IP, uten at brukerne er klar over det.

- Er ikke tradisjonell telefon-teknologi langt mer pålitelig enn datateknologi, som jo IP-nett er en del av?

- At telefoni skulle være mer pålitelig enn data er en myte, svarer Kunis bestemt. - Ved et tilfelle tidlig på 1990-tallet skulle AT&T oppdatere programvaren på sine sentraler. En feil gjorde at de stengte av hele New York-børsen. Undersøkelser viser dessuten at store selskap bruker ti til tolv ganger så mange ressurser på å vedlikeholde sin infrastrukturer for telefoni, enn på sine datanettverk.

Kunis sammenlikner med situasjonen for noen år siden, da Cisco var tidlig ute med å løsninger for å knytte SNA-nettverk til IP-nettverk.

- Argumentene for SNA var de samme: teknologien var velprøvd og pålitelig, og vi måtte ikke komme her med IP. Men sammenliknet med IP, var SNA dyrt å vedlikeholde, utvikle og skalere. Det kommer alltid en grense for hvor mye folk vil bruke på å oppgradere gammel teknologi.

Betyr ikke Kunis' ekstreme markedsfokusering at land som i dag ligger etter i utvikling av infrastruktur, vil komme enda mer på etterskudd?

- Utlegg av infrastruktur skjer bestandig i bølger. Den første bølgen kommer der det finnes et betalingsdyktig kundegrunnlag. Derfor kommer IP-nettverket først til de rikeste områdene. Den andre bølgen kommer når nye markeder må erobres. Vi ser starten på denne bølgen allerede i dag, i land som Chile og Brasil. Asia vil bli den tredje bølgen, Afrika unntatt Sør-Afrika den fjerde. Sør-Afrika gjør svært mye med internettet allerede i dag. Når markedet der er mettet, vil sørafrikanerne selv ta skritt for å få med sine naboer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra