Det rapporteres om stor dramatikk på Microsoft-rettssakens første dag. Justisdepartementets advokat David Boies avspilte videoopptak fra vitnemålet til Bill Gates, der Microsoft-sjefen bedyrer sin uvitenhet om forhandlingene med Netscape våren og forsommeren 1995.
Deretter viste Boies en rekke dokumenter som tyder på at han ikke bare fulgte nøye med hva som skjedde, men også dirigerte Microsoft-representantenes taktiske utspill. Departementet trakk også fram avskriften av vitnemålet til Netscape-sjef Jim Barksdale, et 127 siders dokument med detaljerte opplysninger om Microsofts framferd mot både Netscape og andre selskaper.
Hovedanklagen fra departementet ser ut til å ha endret seg noe. Før virket det som om buntingen mellom Windows og nettleseren Internet Explorer var hovedsaken. Nå virker det som om dette betraktes som et taktisk trekk fra Microsoft i en helhetlig strategi som gikk ut på å knekke Netscape nærmest uansett hva det kunne koste.
I videoopptakene fra vitnemålet sier Gates at han ikke hadde noen anelse om hva Netscape holdt på med våren 1995 og at enhver investering i Netscape ville være meningsløs. Men i de siterte dokumentene fra nettopp denne perioden, omfatter notater fra Gates til sine nærmeste medarbeidere, der han ser på Netscape som en trussel, og at man bør komme fram til en eller annen avtale, selv om det innebærer å gi selskapet penger eller investere i det.
I dokumentet fra Barksdale hevdes det at Internet Explorer ikke alltid ble delt ut gratis. I flere tilfeller var Microsoft villig til å betale for at folk tok den i bruk. Microsoft skal ha tilbudt Internett-tilbyderen Bell Atlantic mellom 15 og 45 dollar for hver bruker hvis den forpliktet seg til kun å distribuere Internet Explorer. I et annet tilfelle skulle Erol's Internet få dekket 20 prosent av sine månedlige reklameutgifter på 600.000 dollar.
Om det avgjørende møtet mellom Netscape og Microsoft 21. juni 1995 - som kom etter flere måneder med forhandlinger - sier IBM- Federal Express- og AT&T-veteranen Jim Barksdale at han aldri i sine 35 år som forretningsmann har hørt "en konkurrent så skamløst antyde at de ville drepe oss hvis vi ikke sluttet å konkurrere med dem... I alle mine år i forretningslivet, har jeg aldri hørt eller erfart et slikt eksplisitt forslag om å dele et marked."
Tilbudet fra Microsoft ble konkretisert slik: Netscape avstår fra å utvikle en nettleser for Windows 95 (som kom i august 1995, to måneder etter møtet) mot at Microsoft investerer i Netscape og får en plass i styret. Barksdale spurte om Netscapes tilgang til nødvendig teknisk informasjon om Windows var avhengig av at han takket ja til dette tilbudet. Microsofts forhandler Dan Rosen skal ha svart "Det er i hvert fall ikke uavhengig av det." Dette ble konkretisert til en trussel om å holde tilbake informasjonen i tre måneder, for å hindre Netscape fra å ha en Windows 95-versjon av sin nettleser Navigator til en god stund etter denne for Microsoft så viktige lansering.
Det var fordi Netscape avslo tilbudet at Microsoft senere, ifølge justisdepartementet, ga avkall på på flere hundre millioner dollar i salgsinntekter i et forsøk på å knekke Netscape, først ved å gi bort nettleseren, så ved å integrere den i Windows. Den umiddelbare straffen var at Netscape ikke mottok den informasjonen selskapet trengte om Windows 95 før tre måneder etter møtet i juni - nøyaktig slik Rosen hadde truet med.
Boies trakk fram en rekke interne Microsoft-dokumenter for å underbygge påstander vitnemålet til Barksdale, blant annet notater om 120 millioner dollar i forventet årlig salg av Internet Explorer og et notat fra desember 1995 der Gates anerkjenner at Netscapes nettleser er bedre enn Microsofts.
Andre interne Microsoft-dokumenter som ble vist i rettssalen skulle dokumentere press mot Intel og mot Apple. Boies trakk ellers fram brev fra blant andre Hewlett-Packard for å dokumentere hvordan også PC-leverandører følte seg presset av Microsofts harde framferd.
I dag, tirsdag, skal det være Microsofts tur til å avvise alle beskyldningene, noe selskapet ventes å gjøre med både styrke og overbevisning.
