- Det er en mainstream radio som fikk en unik posisjon da NRK la om sendeflaten. De spiller grei musikk og når mange, men vil nok ikke nå høyere lyttertall med den profilen de har. Profilen er easy listening hvor lytterne lytter lenge. Sannsynligvis står radioen på i bakgrunnen, og folk gjør andre ting samtidig. Få sitter alene og lytter på P4, sier Per Gauslaa i CIA Media Marketing.
Tall fra Norsk Gallup Institutt viser at P4 har hatt et jevnt tilsig av lyttere siden 1994. På hjemmebane i Lillehammer i OL-året lyttet rundt 804.500 nordmenn til kanalen - fire år senere er det tallet økt til 984.500 mennesker i andre kvartal av 1998. Lytterandelen i den norske befolkningen har ligget stabilt på 25 prosent i disse fire årene.
- Det vil være uklokt å skifte profil så lenge de tjener godt med penger. Profilen er ikke negativ for annonsøren med sin voksen pop rettet mot en bred voksen målgruppe. Det er kanskje ikke verdens mest innovative og spennende radiokanal, noe som innebærer at det er plass til et hippere og kulere riksdekkende alternativ ved siden av, sier Gauslaa.
Han har tidligere jobbet i Radio 1 og tenker nettopp på denne storbyradio-grupperingen som alternativ. Radio 1 når en annen målgruppe og dekker et annet segment enn P4.
Foreløpig har P4 enerett på riksdekkende reklameradio i Norge fram til år 2003 da det vil bli utlyst ny konsesjon. Kanalen har fått skarp kritikk fra Allmennkringkastingsrådet på grunn av mangler i forhold til oppfyllelse av vilkårene for allmennkringkasting, som ligger til grunn for denne unike konsesjonen.
P4 har den siste tiden signalisert en innstramning på kostnadssiden, noe som blant annet vil føre til at faste frilansere i radiokanal får mindre å gjøre. De ansatte har reagert på dette, og tre ledere har valgt å gå i protest. Grunnen til reaksjonene er ikke minst de gode økonomiske resultatene til kanalen som ikke skulle tilsi innstramninger på personellsiden.
Gauslaa ønsker ikke ta stilling til kanalens forhold til Allmennkringkastingsrådet og eventuelt oppfyllelse av vilkår for allmennkringkasting. Han mener det likevel at ikke vil være kommersielt lurt å skifte profil i retning av mer prat og mindre musikk. Da har han større tro på det motsatte.
- Jeg tror at ved en eventuell omlegging i retning av mer innhold, at interessen for kanalen ville gått ned både blant annonsørene og lytterne, sier han.
- I dag når kanalen brukeren nær kjøpstidspunktet siden lytterne først og fremst hører på radioen på dagtid og ikke på kvelden når butikkene er stengt. P4 gir også jevnlig oppdatering av nyhetene. Litt av problemet blir imidlertid at P4 ikke er lokal. Trafikkinformasjonen er uinteressant om den melder at en vei er stengt i Flekkefjord eller sier noe om Tana bru, sier Gauslaa
Han hevder P4 sett fra annonsørenes standpunkt er et særdeles effektivt medium å annonsere i.
- P4 er en effektiv salgsløsende kanal. Radio kan virke særdeles effektivt med gode kampanjer. Det som er negativt er at P4 har et prissystem og priskultur som betyr at jo mer de selger, jo dyrere blir det. Det skulle jo heller bli billigere jo nærmere man kommer full dekningsgrad på reklameplassene, mener Gauslaa.
