Den pågående finanskrisen har rammet mange, og vi har også begynt å merke den her i Norge. Folk mister jobben, og det har blitt vanskeligere å få lån.
Krisen kommer som en følge av mange uforsvarlige lån, og nå har kredittmarkedet i stor grad stoppet opp. Tilliten er borte.
Vi skal ikke undervurdere konsekvensene for oss nordmenn, men vi er ikke blant de hardest rammede. I store deler av verden er det mange som ikke får lån i det hele tatt, og som derfor ikke har muligheten til å løfte seg selv ut av et liv i fattigdom. Slik har det vært lenge før dagens finanskrise.
Det var derfor en stor positiv overraskelse da Muhammad Yunus vant Nobels fredspris i 2006 for sitt årelange arbeid med mikrokreditt.
Jeg har mine betenkeligheter med hvordan han har vist seg som forretningsmann, men det står ikke i veien for at han i mine øyne likevel er den mest fortjente fredsprisvinner på veldig mange år.
Han skapte et system som løfter både enkeltpersoner og samfunnsgrupper ut av fattigdom, samtidig som de blir selvstendige og selvhjulpne.
Senere har flere andre kopiert suksessformelen, og det er spesielt en som har utmerket seg for oss internettsurfere, nettstedet Kiva.org.
Kiva er en ideell stiftelse som tilrettelegger mikrolån. De bruker internett på en eksemplarisk god måte gjennom å gjøre det mulig for enkeltpersoner å bidra med små beløp som gir stor effekt. De organiserer det hele, men setter ut selve lånene til egne spesialiserte organisasjoner som står for lånene.
I sommer gjorde jeg et forsøk med å låne ut 100 dollar gjennom Kiva.org. Fire forskjellige personer rundt om i verden trengte penger til sin lille bedrift. De fikk 25 dollar hver av meg, og dermed var jeg med på at de totalt fikk lån på henholdsvis 500, 900, 975 og 1.000 dollar.
- Rodolfo Morales Ramirez driver en lokalbutikk i Mexico
- Le Thi Thanh lager mat i Vietnam
- Choun Heng er bonde i Kambodsia
- Elchin Abbasov er drosjesjåfør i Aserbadjan
Et halvt år senere har alle fire fulgt nedbetalingsplanen sin. Rodolfo har tilbakebetalt 38 prosent av sitt lån, og de tre andre har betalt tilbake 25 prosent av lånebeløpet.
Underveis har jeg fått rapporter og personlige beretninger om fremdriften per e-post og også på hjemmesiden til Kiva.org.
Pengene som er tilbakebetalt er allerede frigjort slik at jeg kan låne de ut til andre, eventuelt ta de ut igjen hvis jeg vil ha pengene tilbake. Det blir ikke aktuelt. Dette er en god investering i en bedre verden.
Jeg er kanskje en kynisk mann, men jeg liker å se at den ønskede effekt oppnås. For meg er det ikke nok at intensjonen er god, gode tiltak må også virke i praksis.
Kiva og mikrokreditt har lykkes med sin modell. Årets samvittighetsfulle julegave blir derfor et nytt mikrolån. Det håper jeg flere blir med på.
