EU-domstolen har besluttet at privatpersoner kan kreve at søketjenester som Google sletter lenker fra resultatene ved søk etter personens navn, dersom lenkene peker til dokumenter med persondata som er utdatert eller ikke relevant. (Bilde: Den europeiske unions domstol)

Gir personer rett til å bli glemt

Endelig EU-dom i personvernsak mot Google.

Det som havner på internett, forsvinner aldri. Det er mange privatpersoner som har opplevd omtale av seg selv om man i ettertid skulle ønske at kunne fjernes.

Den høyeste instansen i EU-domstolen kunngjorde i dag kjennelsen i en rettssak hvor blant annet dette temaet har blitt behandlet. Men saken handlet også om hvorvidt søketjenester som Google har et ansvar i slike tilfeller.

I 2010 anla spanske Mario Costeja González sak mot avisforlaget La Vanguardia Ediciones SL og Google i Spania for å få slettet en informasjon om en tvangsauksjon González var involvert i en del år tidligere. Saken mot avisforlaget ble avvist i Spania allerede på et tidlig tidspunkt, fordi publiseringen av informasjonen var fullt lovlig. Men spanske justismyndigheter har bedt EU-domstolen om råd i saken mot Google. Digi.no omtalte saken i fjor da generaladvokat Niilo Jääskinen, som er rådgiver for den høyeste instansen i EU-domstolen, konkludert med at det ikke er søketjenesters ansvar å filtrere ut søkeresultater som kan virke svekkende for omdømmet til enkeltpersoner, så lenge det indekserte innholdet er publisert av noen andre.

Nå har EU-domstolen kommet til motsatt konklusjon. Det betyr at dersom et søk basert på en persons navn resulterer i en liste med lenker til websider som inneholder informasjon om den aktuelle personen, så har personen rett til å be om at uønskede lenker fjernes fra søkeresultatene dersom informasjonen framstår som utilstrekkelig, irrelevant eller utdatert, eller overdreven i forhold til formålene for behandlingen av dataene eller i lys av tiden som har gått. Personen har altså rett til å kreve at innhold på internett blir «glemt» av søketjenester etter en viss tid.

Ifølge EU-domstolen vil operatøren av søketjenesten i hvert enkelt tilfelle måtte gjøre en grundig vurdering av grunnlaget for forespørselen. Dersom forespørselen avvises, vil personen kunne bringe saken inn for en tilsynsmyndighet eller en domstol.

Grunnlaget for beslutningen er dels at søketjenestene har ansvar for den prosesseringen de gjør av informasjonen. Fordi søketjenesten, Google i dette tilfellet, er representert med et lokalt kontor i et medlemsland (av EU), mener domstolen at det ikke spiller noe rolle at selve prosesseringen skjer i et land som ikke er medlem.

Hele dommen er tilgjengelig her.

    Les også:

Til toppen