RESULTATERFINANS

Gisle Hannemyr: - Tror på nettbetaling - før eller siden

Når Gisle Hannemyr blir spurt om hva han tror for det neste året, svarer han betalingssystem for innhold på Internett. Men hver gang må han bite i seg uttalelsen. Nå tror han imidlertid at betalingssystem for innhold på Internett kommer neste år.

18. des. 2001 - 10:09

Sist uke var tiårsmarkeringen for etableringen av Oslonett. En av de 16 som startet selskapet, Gisle Hannemyr, har siden da fulgt det norske internettmarkedet både som eier av Oslonett, siden som forsker ved Institutt ved Informatikk ved Universitetet i Oslo. Mye har skjedd både med og på Internett siden da, og digi.no ba Hannemyr om noen synspunkter på hva han tror om de neste ti årene.

- Ti år fram er svært lang tid bemerker Hannemyr. - Siden det går sju internettår på ett menneskeår, snakker vi om 70 års tid, legger han til.

Men etter et par timer for å samle tankene, svarer han;

- Vi vil få en mer protesisk teknologi, det vil si at teknologien blir mer usynlig ved at den blir mer integrert for eksempel i klær, i kroppen eller i dingsene. For de som ikke vil ha teknologien i kroppen kan et alternativ være å skjule sakene i klærne. Ellers vil en finne teknologien overalt, som i dørhåndtak eller på toalettet.

- Dessuten blir teknologien nomadisk, slik at du kan ta den med deg uansett hvor du går. Den vil være sømløs, og befinner seg der du er - enten det er i transportmidlene eller i ventehallen, sier han.

Hannemyr tror dessuten at båndbredde ikke lenger vil være et problem.

- Det vil være nok av den til det aller aller meste. Dessuten vil en få inn nye dimensjoner. Det er ikke multimedia før det lukter, og både det å lukte og føle vil gi nye dimensjoner for eksempel for pornografisk industri.

- Det vil også være slik at vi vil slutte å tenke på teknologi som teknologi men heller som infrastruktur. Infrastruktur er den delen av samfunnsmaskineriet som du ikke bryr deg mye om før den slutter å fungere, mener Hannemyr.

Om innholdssiden på Internett, sier han at en vil få en langt større medierikdom, men selve fortellingen vil ikke endre seg de neste ti årene.

- Da vil det som i dag være mest av underholdning, nyheter og opplysning, foruten en del samfunnstjenester. Medieutviklingen og innholdet har ikke endret seg stort fra før andre verdenskrig. Chaplin er like morsom i dag, men det har vært et stort sprang når det gjelder spesialeffekter fra Modern Times til Lord Of The Rings.

digi.no ba også Hannemyr om kommentarer på dagens virkelighet sammenlignet med for ti år siden. Hva var da, som ikke er i dag?

- Det helt klare eksemplet er televerkenes forslag om nettverksteknologien OSI (Open System Interconnection) som var i vinden da. I dag er dette dødt.

Det var en annen måte å organisere nettverket på, mindre åpen og mer styrt av de store teleaktørene. Internett er et åpent system og har i hovedsak vunnet i kraft av sine gærne aktører.

- Hva trodde du om Oslonetts utvikling. Tok dere feil?

- Vi traff rimelig riktig på kundeutviklingen. Det vi ikke skjønte da hva vi satte i gang var hvor gjennomgripende internetteknologien skulle bli og hvor mange steder den skulle dukke opp.

På spørsmål om hva Hannemyr trodde nettet skulle brukes til, svarer han at de så for seg at elektronisk post skulle erstatte brevpost samt at kun spesielt interesserte ville lete i databaser.

- Vi så ikke for oss at det skulle skje slik web realiserte det, har transformert dette som dreier seg om publisering.

- Har noe overrasket deg den siste 10 års perioden?

- Jeg burde ikke vært overrasket, men har blitt det. Det er utrolig hvor lang tid det har tatt for å få på plass det nødvendige rammeverk for betaling som er nødvendig for å gjøre nettet kommersielt, sier han.

- Det har tatt så lang tid at jeg har dummet meg ut mange ganger i nyttårsintervjuer ved å si at betaling kommer i løpet av året, men alltid når året er omme har jeg måttet bite meg i det. Det samme spørsmålet har jeg fått nå, og jeg har nok en gang svart neste år. Det har ikke manglet på tekniske løsninger. Men løsningene har enten ikke blitt akseptert av publikum eller det har hatt andre svakheter på sikkerhet. En teknolog som meg er gjerne litt naiv på dette. Selv om det dukker opp en teknisk løsning som burde fungere, er det ikke gitt at den aksepteres av brukerne.

Så langt er det investorene har finansiert innholdet på nettet og internettbrukerne har fått opplæring i at Internett er gratis.

- Fordi etableringsbarrieren har vært så lav er det ikke nok til alle aktørene. Vi vil få en sanering på innholdssiden, og vil til slutt sitte tilbake med noen som vil få det til å gå rundt. Det er et spørsmål om hvor mange som må dø først. Den voldsomme gratiskulturen har vært drevet av behovet for en stor kritisk masse der en ikke kan ta betalt fordi det vil hindre veksten. Dette er et syn på verden som flere og flere er i fred med å reversere, sier Hannemyr.

- Den andre overraskelsen har vært i hvor sterk grad rent dilldall har fått en så prominent plass på nettet, og hvor vanskelig det åpenbart er å etablere gode, seriøse tjenester som - delvis på grunn av manglende betalingsløsninger - har veldig mye av underliggende materiale.

Hannemyr mener en av de største farene for de neste ti årene er hvis patentsystemet får lov til å løpe løpsk. I så fall vil dette være en enorm bremse på innovasjonen og den tekniske utviklingen, tror han:

- Patentsystemet forstår ikke hva slags natur software er. Programmerere står på tærne til de som gikk foran dem. Praktisk talt alle programmer er varianter av et tidligere program. Når slike endringer blir patenterte, som for eksempel i Norge med Bellboy, så blir det umulig å utvikle noe særlig, fordi en må være oppmerksomme på hvilke patenter en gjør noe mot. Dette vil gjøre at det blir vanskelige arbeidsforhold for programmerere.

- Innovasjonen, og den tekniske utviklingen vil stanse opp dersom patentsystemet får løpe løpsk. Tim Bernes-Lee forsøkte bevisst ikke å ta patent da han konstruerte World Wide Web. Om han hadde gjort det, ville trolig Internett ikke blitt det det er, sier Hannemyr.

Han frykter at dersom patentbyråene "får herje" uten at politikerne stanser dem, blir dette drepen for samfunnet. Om dette ikke begrenses får vi se stadig rikerere advokater og flere arbeidsledige programmerere, sier Hannemyr.

- Jeg er ikke motstander av å beskytte intellektuell eiendom. Men skal en få patentere banale ting, kan dette også få konsekvenser for den velstandsutviklingen vi har, som i stor grad har vært drevet av teknologi de siste 10-15 årene. Det er et ganske interessant poeng og den debatten har ennå ikke startet. Bellboy-saken er knapt vært debattert noe sted enn i de smale fagdebatten, sier Gisle Hannemyr.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra