Gjennombrudd åpner for enorm minnekapasitet

Amerikanske forskere har endelig greid å lage en fungerende krets basert på nanorør. Konsekvensene kan bli enorme.

Nanoteknologien er i sterk utvikling for tiden, og oppdagelsen av karbonbaserte nanorør - det vil si en type rør i størrelsesordenen nanometer - har gitt løfter om ekstremt følsomme sensorer og superraske databrikker. Men å finne en måte sette sammen nanomaterialer til et fungerende nanoelektronisk system har til nå vært en særdeles vanskelig oppgave for forskerne.

Nå har forskere ved University of California, Berkeley og Stanford University annonsert at de har laget den første velfungerende, integrerte silisiumkretsen som på en vellykket måte integrerer karbonbaserte nanorør i designet.

- Dette er et første, kritisk skritt for å bygge de mest avanserte, nanoelektroniske produktene, hvor vi vil ønske å legge karbonbaserte nanorør på toppen av en kraftig, silisiumbasert integrert krets slik at de kan få kontakt med et underliggende system for informasjonsprosessering, sier Jeffrey Bokor, professor i elektrisk teknikk og informatikk ved UC Berkeley, og hovedforsker i prosjektet, i en pressemelding.

Forskere sier at denne utviklingen vil bringe dem et stort skritt nærmere bruk av karbonbaserte nanorør for minnebrikker med en lagringskapasitet som er flere størrelsesordener høyere enn i dag - noen beregninger antyder 10.000 ganger det som er mulig i dag. I tillegg vil teknologien blant annet kunne åpne for sensorer som er følsomme nok til å finne rester av eksplosiver eller biokjemiske stoffer på molekylnivå.

- Disse resultatene representerer en drøm som er blitt sann, sier Hongjie Dai, førsteamanuensis i kjemi ved Stanford og nestleder for prosjektet, i pressemeldingen.

- Denne prestasjonen åpner for et enormt antall mulige bruksområder for nanoteknologien, mener han.

Nanorør, som ser ut som sammenrullet hønsenetting når den blir studert i kraftige mikroskoper, er titusenvis av ganger tynnere enn menneskehår, men likevel bemerkelsesverdig sterke. De har svært attraktive elektriske egenskaper, noe en rekke forskningsgrupper forsøker å utnytte for å skape transistorer med høy ytelse.

Kretsen som de amerikanske forskerne har utviklet vil sannsynligvis ikke være noen god kandidat for kommersialisering - i hvert fall foreløpig. Dette skyldes blant annet problematiske egenskaper med enkelte av materialene - for eksempel molybden - som er tatt i bruk.

Likevel mener forskerne at gjennombruddet vil åpne for annen lovende forskning på nanoteknologi-enheter, inkludert de som er basert på nanotråder basert på silisium og organiske polymerer.

En grundigere beskrivelse av forskernes arbeid er publisert januarutgaven av Nano Letters, en publikasjon som utgis av American Chemical Society.

Til toppen