Gjennombrudd for 3D-skrivere fra Sintef

En norsk-utviklet teknologi fra Sintef kan bli den første i verden som kan «skrive ut» funksjonelle produkter.

Teknikken som lar 3D-designere skrive ut prototyper i 3D har hatt en rivende utvikling de siste årene, skriver den svenske avisen Nyteknik.

Teknikken bruker laserstråler og «skriver» i kar med en flytende masse. Laseren får massen til å stivne når den blir bestrålt og objekten som skrives ut skrives og heves et lag av gangen. Andre teknikker bruker blekkskriverteknikk med tykt blekk.

Bildet over viser den billigste skriveren til markedsleder Stratasys og en 3D-modell fra skriveren.

Om to år spår den svenske bransjeorganisasjonen IVF at det vil det være maskiner for hver konstruksjonsavdeling i prisklassen 250.000 kroner opp mot de mer avanserte i millionklassen for produksjon av små serier. Men bransjen mener det forskes for lite i Sverige.

I Norge mener Sintef at 3D-skrivere i industrien er gammelt nytt. 3D-skrivere i industrien er definert som en type prototypmaskiner som ble introdusert i 1996 av Stratasys, som deponerte voks ved hjelp av inkjet-teknologi.

Problemet med alle eksisterende er at modellene blir skjøre og kan ikke brukes til noe - de kan vendes og snues og sjekkes mot andre deler, men tåler liten belastning.

Det er dette problemet Sintef har angrepet. Teknologileder Rune Skjevdal ved Sintef har stor tro på en norskutviklet konsept fra Sintef/NTNU som kan bli den første teknologien i verden som kan skrive fullt funksjonelle produkter med de kvalitetskrav man måtte ønske.

Han forklarer til digi.no at fagområdet denne teknologien faller inn under er «Rapid Manufacturing». I dag finnes det ingen Rapid Manufacturing-maskiner på markedet, men derimot en rekke Rapid Prototyping-maskiner som leverer ikke-funksjonelle produkter (prototyper). Den første Rapid Prototyping-maskinen ble lagd av 3D Systems i 1987.

Ifølge Skjevdal var de første maskinene utelukkende laget til visualisering av ide og modeller. Men Sintefs produksjonsteknologi vil det i framtiden være mulig å produsere alle typer produkter som for eksempel felger på bilen, hoftebein, proteser og hjelmer.

- Vår teknologi kan bli et gjennombrudd i verden, der vi kan forvente gevinster i form av kortere produksjonstid og enklere og billigere produksjon på lavvolumserier, sier han til digi.no.

Teknologien legger opp til en overgang fra plastproduksjon til å produsere objekter i metall. De enkleste maskinene vil ha en prislapp fra noen få hundre tusen kroner til ti millioner kroner.

Til toppen