Gjennombrudd for norsk gutteromsprosjekt

Jørgen Aase har greid å få en strategisk avtale med en av bransjens giganter.

Programvarebransjen er spennende. Det er mulig for en person, eventuelt en liten gruppe personer, å lage systemer som er langt bedre enn hva store etablerte giganter klarer å få på plass.

Utfordringen er at de fleste kundene foretrekker å kjøpe fra større leverandører, og at det er vanskelig å få på plass gode partneravtaler når man er en liten aktør. Det er vanskelig, men ikke umulig, og Jørgen Aase er et eksempel på at det går an.

Aase har vært musikkinteressert i mange år, og har over flere år laget et program for å lage musikk han er interessert i.

- Jeg begynte med musikk, interesse for elektronisk musikk og data, og så hørte jeg mye på elektroniske musikk og var interessert i alt av tekniske duppedingser, forteller Jørgen Aase, gründer av det lille programvareselskapet XT Software.

Han kjøpte sin første synthesizer i 1984, og senere ble det IT-studier i Tromsø, og de siste 10 årene har han jobbet med lage musikksystemer ved hjelp av forskjellige teknologier.

Nå står han trolig foran sitt store kommersielle gjennombrudd - som programvareleverandør.

I 2006 ble selskapet XT Software stiftet, men programvaren var tilgjengelig i tre år før det. Da var det mer et hobbyprosjekt. Miljøet rundt som brukte programvaren oppfordret han til å kommersialisere og videreutvikle systemet.

- Det er mye arbeid og slit, så uten dyttet fra dette fellesskapet ville jeg nok ikke sittet her, sier Aase.

Selv om produktet raskt ble populært, tok det litt lengre tid før det var mulig å leve av inntektene.

- Det første året vokste inntektene jevnt og trutt fra par tusen i måneden. Etter to år hadde det stagnert på rundt 15.000 i måneden. Da sluttet jeg jobben, sier Aase.

Det var nok til å dekke husleie og utgiftene, så han sa opp jobben for å jobbe videre med prosjektet.

- Jeg tok med laptop og dama og reiste rundt i Tyskland, men det var så kaldt der så jeg dro til Malaga, sier Aase.

Han ble etterhvert lei av å jobbe alene med «soveromskoding», og var frustrert over at han ikke klarte å oppskalere salget. Derfor tok han kontakt med Forskningsparken for å leie en kontorplass i et IT-miljø.

Etter å ha sjekket ut programvaren, og gjort noen søk på nettet, fant Forskningsparken raskt ut at både Jørgen Aase og hans program fikk mye god omtale. Brukerne var veldig fornøyde, og Forskningsparken tilbød han derfor en plass i inkubatoren deres, samt en investering.

Et tilsvarende søk gjorde gigantselskapet Behringer. For litt over ett år siden tok de kontakt, etter å ha sjekket ut hva som fantes av programvare på dette feltet.

Behringer er et merkenavn som mange innen musikk- og lydbransjene kjenner godt til. Selskapet er en av verdens største produsent av lyd og musikkutstyr, med egne datterselskaper i 10 land og med forhandlere i hele 125 land.

Versjonen som Behringer skal distribuere er en nedskalert utgave, som har fått navnet energyXT2 Compact Edition. Den er på bare 2 megabyte, og er kryssplattform-kompatibelt

Behringer er full av lovord om det lille norske programvareselskapet:

- energyXT2 Compact Edition er det perfekte tillegget til våre lydopptaksprodukter, sier Uli Behringer. XT Software har laget en superb DAW-plattform, som gir våre produkter en solid tilleggsverdi. Med deres sterke fokus på kundetilfredshet, er XT Software en ideell partner for oss, sier styreformann i Behringer, i en pressemelding.

DAW er en forkortelse for Digital Audio Workstation, det vil si et moderne digitalt mikserbord.

Selv om Behringer var veldig lystne på å få på plass et sammarbeid, var det langt fra enkelt å få avtalen på plass.

- På tross av at det var de som tok kontakt, så tok det ett år. Det var mye oppfølgning for å dra avtalen i land, sier Thomas Rye, inkubatorleder i Forskningsparken og styremedlem i XT Software.

Han forteller at de måtte gå mange runder med advokater på begge sider av bordet, før avtaleteksten var klar. Hvor mye penger det er snakk om vil ikke XT Software fortelle, men det er nok til at de nå skal ansette flere personer.

På spørsmål om hvorfor det var så komplisert for en buntingsavtale, svarer han at det bare er en del av det. Det dreier seg om en strategisk avtale som inneholder mye mer enn det.

- Det kan vi ikke si mer om nå, men det kommer mer etterhvert, sier Rye.

Til toppen