Gjennombrudd i svensk transistorforskning

Svenske forskere har for første gang funnet et materiale som både er halvledende og har magnetiske egenskaper ved romtemperatur. Men det kan ta lang tid før man vet om det kan anvendes i praksis.

I dagens datamaskiner behandles normalt informasjonen i halvlederbaserte brikker og lagres på magnetiske skiver. Teknikk som er under utvikling kan føre til at disse delene smelter sammen til én eneste brikke.

Egenskapen som skal gjøre dette mulig er det såkalte spinnet til elektronene. Dette spinnet danner et magnetfelt. Spinnet har en viss retning og den retningen kan benyttes som en informasjonsbærer, som enten 0 eller 1, når man har utstyr som kan påvirke og lese av spinnretningen. Forskere har tro på at denne teknikken kan erstatte av dagens elektronikk og kallas derfor for spinntronikk.

Problemet til nå er at materialer som i teorien har kunnet brukes, kun har fungert ved svært lave temperaturer. Spinntransistorene ble egentlig funnet opp for flere år siden, men så sent som i vinter ble den høyeste temperaturen som var oppnådd, -101 grader Celsius, ansett som en milepæl. Men med slike temperaturer vil bruksområdene være svært begrensede.

Nå har forskere ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) og Uppsala universitet offentliggjort at de har funnet et materiale, sinkoksid blandet med mangan, som gjør det mulig å lage spinntransistorer som fungerer ved romtemperatur. Dette åpner for svært mange bruksområder hvis teknologien viser seg å være levedyktig. Ingen har laget ferdige produkter som benytter teknologien ennå, og trolig kan ingen svare på om dette er mulig eller økonomisk forsvarlig. Oppdagelsen regnes likevel som et stort gjennombrudd og en døråpner.

Uppsala universitet skriver i en pressemelding at det foreløpig umulig å si hvilke konsekvenser oppdagelsen vil få i praksis, men hvis det er mulig å masseprodusere materialet mener universitetet at det er skal bli mulig å lage mindre og raskere datamaskiner, kanskje også kvantedatamaskiner.

En artikkel om forskningen er publisert i oktoberutgaven av Nature Materials.

Til toppen