UTVIKLING

Gjør deg klar for den vibrerende weben

Webapplikasjoner får mer maskinvarestøtte.

Økt tilgang til å kontrollere maskinvare er viktig dersom weben skal kunne bli et mer eller mindre fullverdig alternativ til tradisjonelle applikasjoner.
Økt tilgang til å kontrollere maskinvare er viktig dersom weben skal kunne bli et mer eller mindre fullverdig alternativ til tradisjonelle applikasjoner. Bilde: W3C
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
12. feb. 2015 - 13:39

Denne uken ble det klart at standardiseringsorganisasjonen W3C (World Wide Web Consortium) har gjort spesifikasjonen Vibration API til en offisiell webstandard.

Det dreier seg om en svært enkelt spesifikasjon for et programmeringsgrensesnitt som gjør det mulig for webapplikasjoner å skru av og på taktil feedback fra brukerenheter som har støtte for dette, for eksempel smartmobiler. Dette er funksjonalitet som installerte mobilapplikasjoner «alltid» har hatt tilgang til.

Med programmeringsgrensesnittet kan man skru på vibrasjonen ved å fortelle hvor lenge den skal vare, samt skru av kansellere alle eksisterende vibrasjoner. Det er også mulig å vibrere i henhold til et mønster, for eksempel vibrer i 50 ms, stille i 100 ms, vibrer i 150 ms, og så videre.

Det understrekes dog i spesifikasjonen at dette programmeringsgrensesnittet ikke er beregnet for annet enn enkle tilbakemeldinger. Det er verken beregnet for finkornet kontroll eller for å brukes som en form for varslingsmekanisme. For det sistnevnte er det Notifications API som i så fall skal brukes.

Vibration API støttes i dag av Firefox, Chrome og andre Blink-baserte nettlesere. Det er uklart spesifikasjonen vil bli implementert i Internet Explorer og Safari.

Notifications API støttes på sin side av de fleste nettlesere, bortsett fra Internet Explorer. Det kan testes her.

Sanntid

Mens Vibration API altså er en vedtatt standard, er det andre som bare nettopp har forlatt startstreken i standardiseringsprosessen. Denne uken publiserte W3C de første offentlige utkastene til to helt nye spesifikasjoner.

Den ene av disse er Screen Capture, som først og fremst er ment for å bli brukt sammen med WebRTC, en mye omtalt webteknologi for sanntidskommunikasjon.

Screen Capture er en utvidelse til Media Capture API-et og skal gjøre det mulig for webapplikasjoner å be brukeren om å gjøre hele eller deler av skjermflaten til brukeren tilgjengelig ved hjelp av en videostrøm. Dette kan brukes blant annet til skjermdeling, noe som kan være nyttig i forbindelse med blant annet videokonferanser.

På samme måte som bruk av brukerenhetens mikrofoner eller kameraer, vil applikasjonsstøtte overføring av hele eller deler av skjermbildet utgjøre en risiko for både personvernet og sikkerheten. Derfor vil brukeren i hvert enkelt tilfelle måtte godkjenne slik skjermdeling. Men det foreslås også at applikasjonene via nettleseren må be om ytterligere tillatelse dersom det som fanges opp er innhold som applikasjonen kan kontrollere at vises, men ikke selv kan lese innholdet av på grunn av separasjonen mellom ulike domener i nettleseren.

Dersom applikasjonen for eksempel åpner brukerens nettbank i en ny fane, skal den ikke samtidig kunne fange inn bilder av hele skjermen eller nettleseren, uten at brukeren gir et velinformert samtykke til dette.

Lyd-enhet

Det andre helt ferske spesifikasjonsutkastet kalles for Audio Output Devices API. Dette gir en webapplikasjon mulighet til å velge at lyden fra et medie-element skal sendes til en annen, autorisert lydenhet enn den som er standardvalget i systemet eller nettleseren. Dermed kan man ved hjelp av programmering sende lyden til for eksempel et sett med Bluetooth-baserte hodetelefoner i stedet for til den vanlige høyttaleren.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.