God norsk stavesjekk innen rekkevidde

Det kan gå mot full fristilling av offisielle norske ordlister, og stavesjekk som virkelig monner.

Norge har i svært liten grad tatt noe felles tak for å bruke IT til å verne om nasjonalspråket. I oktober 2002 leverte et offentlig utvalg opprettet av det daværende Kultur- og kirkedepartementet innstillingen Samling og tilgjengeleggjering av norske språkteknologiressursar. Innstillingen foreslår å opprette en «språkbank», det vil si en fritt tilgjengelig database over digitale språkressurser: blant annet minst 100 millioner ord for hver målform, «automatisk merket med tanke på ordklasse», og minst 1700 timer med digitalisert taleopptak, supplert med video der man ser hvordan folk gestikulerer og nikker når de prater. Kostnadene ble anslått til 100 millioner kroner. Utvalget konkluderte med at Staten bør stille med det meste, og at private gjerne kan gi tilleggsbidrag.

    Les også:

I Fornyingsdepartementets IKT-melding i fjor høst, ble det lovet at arbeidet med språkbanken skulle framskyndes.

I går benyttet direktør Sylfest Lomheim i Norges språkråd et offentlig møte med kulturstatsråd Trond Giske til å presentere kravet om midler til en norsk språkbank på nytt, nå anslått til mellom 80 og 100 millioner kroner fordelt over fire til fem år. Ifølge Klassekampen kan Stortinget fatte et vedtak i år eller neste år, og banken kan være klar til bruk i 2011.

Giske svarte at han vil avvente en stortingsmelding om språkpolitikk, som skal legges fram i løpet av året.

En bitteliten del av denne storstilte språkbanken er fullformsordlistene for bokmål og nynorsk i Norsk ordbank.

Dette er en omfattende database over bøyningsformer, og er grunnlaget for at det er mulig å søke etter bøyde former i de elektroniske ordbøkene som er lagt ut på Internett og som er tilgjengelige for alle: Bokmålsordboka og nynorskordboka. Denne databasen kunne også vært brukt som utgangspunkt for en langt bedre stavesjekk enn den dagens tekstbehandlere er utstyrt med.

Språkrådet og Universitetet i Oslo søkte i september i fjor Kulturdepartementet om 480.000 kroner i støtte til Norsk ordbank.

Ekstra ressurser er nødvendig for å ajourføre ordbanken til rettskrivingsreformen fra 2005.

Det går fram av søknaden at dersom det sikres midler til å holde ordbanken à jour, vil den kunne gjøres fritt tilgjengelig, og blant annet stilles gratis til rådighet til dem som lager verktøy for norsk stavesjekk.

I en samtale med digi.no, bekrefter leder for Institutt for lingvistiske og nordiske studier, professor Hanne Gram Simonsen, at denne tolkningen er korrekt.

– Tidligere var vi tilbakeholdne med å gi tilgang til basen, på grunn av uavklarte problemstillinger rundt opphavsrett. Vi har nå brakt på det rene at ingen private vil gjøre krav på opphavsrett til verken ordbøkene eller ordbanken, sier Simonsen. – Jeg oppfatter prinsipielt at dette materialet må være gratis tilgjengelig for alle, og at utgiftene til å vedlikeholde det må dekkes av Staten.

Problemet er at departementet, etter nærmere fem måneder, ikke har svart på denne søknaden, eller gitt noen annen form for tilbakemelding.

– En fristilling av ordbanken vil spare oss for mye dobbeltarbeid, sier leder i Nuug, Petter Reinholdtsen, til digi.no. Han deltar i et frivillig prosjekt, Spell Norwegian, som arbeider for fritt tilgjengelig stavekontroll for bokmål og nynorsk, til bruk i blant annet fri programvare som kontorpakken OpenOffice.org, nettleseren Firefox og e-postklienten Thunderbird.

Reinholdtsen og Nuug sendte i desember i fjor et åpent brev til Kulturdepartementet, Sett det norske språk fri, der de ber om at ordbøkene og ordbanken fristilles slik at de fritt kan brukes til å lage verktøy for stavesjekk og andre former for språkkontroll.

Direktør i Norges Språkråd, Sylfest Lomheim, sier til digi.no at han ser svært positivt på arbeid som kan føre til verktøy for stavekontroll basert på de offisielle ordlistene og på ordbanken.

– Dagens systemer for norsk stavekontroll er ikke tilfredsstillende, slår Lomheim fast. Han mener det er svært betenkelig at man i det offentlige ikke har verktøy som sikrer at dokumenter følger korrekt rettskriving.

Arbeidet med norsk stavekontroll har stått i stampe i mange ord. Når problemene rundt opphavsrett ser ut til å være løst, ser det ikke til å mangle annet enn 480.000 kroner fra Kulturdepartementet. Det mangler i hvert fall ikke på god vilje.

Til toppen