Gode råd til rødgrønn fornyelsesminister

En eGovernment-konferanse i Ottawa viser at den nye rødgrønne fornyelses­ministeren får store utfordringer.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Regjeringen vil:

  • øke satsingen på ny universell utformet teknologi og gjennomføre en offensiv IKT-politikk i offentlig sektor.
  • øke bruken av statlige forsknings- og utviklingskontrakter.
  • styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv

Fra den nye regjeringens «Soria Moria-erklæring»

Et studiebesøk til verdens største «eGovernment»-konferanse i Ottawa i forrige uke, viste at Norge har ingen ting å skjemmes over når det gjelder gode, norske eGoverment-tiltak. Men også at utfordringene for den nye rødgrønne fornyelsesministeren er store.

Statsråd Morten Andreas Meyer besøkte Canada i våres og fikk vite at Canada var på topp når det gjaldt «eGovernment». Der og da lovet han kanadierne konkurranse, og at Norge ville komme sterkt tilbake. Han ble tatt på ordet, og Norge ble invitert til å delta med eget «showcase» – utstillingsvindu – i den store «eGovernment»-konferansen som årlig finner sted i Ottawa.

Over 70 nordmenn deltok på denne konferansen i år, og omfattet deltagere fra en rekke offentlige etater med en entusiastisk statssekretær Erik Loe Solberg i spissen. Men også Høykom-programmet, Statens Dataforum, og en rekke private bedrifter, var representert. En del av disse deltok også i NorStellas studietur til MIT, Harvard og Sun hvor åpne standarder, semantisk web og «eGovernment» var temaet. Hele opplegget var ypperlig planlagt og regissert av Innovasjon Norge (Oslo, Toronto og Boston).

Hovedinntrykket fra «eGovernment»-konferansen er at Canada slett ikke er så ledende som de ofte presenteres som i internasjonale «målinger». Canada var riktignok tidlig ute med gode offentlige IT-løsninger, men det er først nå de snakker om samspill mellom IT-løsningene, om «interoperabilitet», og om å bygge ned de «organisatoriske siloene» mellom etatene. Spørsmålet om bruk av åpne standarder for å oppnå dette, er langt mindre fremtredende i Canada enn i den hjemlige debatt.

Canada mangler noe grunnleggende som Norge har, nemlig en felles, unik identifikasjon av den enkelte borger. Riktignok har man en felles indikator i skattesammenheng, en annen indikator som bankene benytter seg av, og så videre. Men det er ingen felles nasjonal identifikasjon, ikke noe Enhetsregister eller felles definerte grunndata. Det er jo dette som er forutsetningen for at en skal skape fellesløsninger innen skatt, elektronisk innrapportering, borgerportal, helse, og så videre. Fraværet av et enhetsregister for grunndata er et stort handikap for Canada og andre land, når det gjelder å lage felles løsninger for borgerne og næringslivet. På den annen side er dette det sterkeste fortrinn Norge som «eGovernment»-nasjon har.

Et annet eksempel på forskjell mellom de IT-løsninger Canada og Norge leverer, er skatt. Vi fortalte at vi kunne levere selvangivelsen over Internett, til og med på mobiltelefonen. Men det kunne også kanadierne levere, sa de stolt. «Forhåndsutfylt?» spurte vi – og de ble svar skyldig. Dette viser forskjellen: Mens våre løsninger inneholder en langt rikere funksjonalitet og gjenspeiler grunnleggende endringer i arbeidsprosessene hos den enkelte etat, er de kanadiske løsningene på dette området knapt mer enn «portale», det vil si linker til informasjon som finnes andre steder. Et annet eksempel var kanadiske «Odin», som ikke kan sammenlignes med vårt Odin. Mens vår løsning tilbyr en tjeneste, tilbyr den kanadiske versjonen en informasjon om en tjeneste.

I norsk debatt har en vært opptatt av at Canada har en «IT-sjef» overordnet alle offentlige etater. Her hjemme vil mange ha en tilsvarende funksjon, eventuelt etablert et «IT-direktorat». Nå er det imidlertid slik at funksjonen som «IT-sjef» i Canada ikke eksisterer. Det finnes riktignok en slik stilling, men den har kun en rådgivende og ikke besluttende myndighet. Norge er i ferd med å oppnå langt mer på dette området når de nå samler all IT-støtte for departementene i Statens forvaltningstjeneste. Muligheten for samordning og standardisering av programvare og så videre. på støttesystemene er derfor langt større her enn i Canada.

Det setter søkelyset på hvordan de gode, etatsbaserte IT-løsningene vi har, er fremkommet. De har alle uten unntak blitt til ved at – for å holde seg til Arbeiderparti-språk – «noen har snakket sammen». Disse «noen» er sentrale etatsledere og mer teknisk personell på operativt plan som har sett behovet for gode IT-løsninger innenfor sine områder, samtidig som en ser verdien av fellesskapet og gjensidig informasjonsutveksling mellom ulike fagsystemer. I tillegg har de et godt samarbeid over etatsgrensene på teknisk nivå. Dette gode samarbeidet synliggjøres nå også i utviklingen av MinSide som i stor grad forutsetter innhenting av informasjon fra andre fagsystemer. Historisk sett har alle disse gode IT-løsningene fremkommet i sentrale fagområder som finans (toll, skatt), næring offentlig innrapportering), innen helse (helsenett, Elin, og så videre), samt innenfor områder hvor vi har spesielle fortrinn som for eksempel kartverk (miljø).

Ingen av disse systemene har sprunget ut av et direkte initiativ fra en statsråd. Det eneste unntaket er MinSide som ble Meyers «baby». Det er positivt med et slikt engasjement, men det er slett ikke sikkert at Meyer helt ut forsto kompleksiteten i det han foreslo. Han innrømmer selv i Computerworld lørdag at han ble litt skuffet når han skjønte at det var nødvendig å få på en sikkerhetsportal før en gikk videre i prosjektet.

Utsagn nr. 1: Regjeringen vil gjennomføre en offensiv IKT-politikk i offentlig sektor.

I den nye regjeringens «Soria Moria»-erklæring er en innstilt på fortsatt offensiv IKT-satsing – ved hjelp av «ny universell utformet teknologi», (som sannsynligvis må forstås som åpne standarder).

Skal vi legge erfaringene fra studieturen til Canada til grunn, er det to råd som bør gis den nye rødgrønne fornyelsesministeren. Ikke å finne på nye IT-prosjekter, men heller konsentrere seg om å:

  1. sørge for at eKoordineringsorganet bestående av de mest sentrale etatslederne, fortsetter sitt arbeid,
  2. presse på for å identifisere og ta i bruk åpne standarder for samspillet mellom ulike IT-systemer.

Det er her arbeidet med den såkalte Norske Referansekatalogen, og samarbeidet med Danmark om videreutviklingen av den, er det sentrale. Men også å få gjennomslag for denne type tenkning gjennom IDAbc-samarbeidet.

Noen av oss fortsatte studieturen for å besøke MIT og Harvard for å høre om åpne standarder, semantisk web og eGovernment. På MIT fikk vi innsikt i hvordan Internett i form av semantisk web, er i ferd med å utvikle seg, gjennom et engasjerende foredrag av Daniel Weitzner (nestleder i W3C etter Tim Berners-Lee). Vi fikk også innsikt i praktisk anvendelse av XML-teknologien gjennom semantisk modellerings, og hvordan åpne standarder kan skape robuste elektroniske forretningsmodeller.

På Harvard (John F. Kennedy School of Government) fikk vi innblikk i Harvard-forskernes åtte anbefalinger for eGovernment. Og endelig på Sun en oversikt over hvilken betydning åpne standarder har for verdiskapningen både for IT-bedrifter og for deres kunder. (En meget interessant artikkel om dette finner du på The Meaning of Open Standards.)

Det som slo alle deltagerne i studiegruppen, var hvordan akademika – den forskning som ble gjort på MIT og Harvard – var så klart innrettet mot praktisk bruk for eksempel innenfor eGovernment. Det en mangler her i landet er nettopp samspillet mellom forskning, IT-leverandører og brukere for å lage gode og innovative løsninger basert på teknologi. Situasjonen i dag er mer at brukerne lager kravspesifikasjon til et omfattende prosjekt (noe som særlig de store konsulentfirmaene profiterer på i etterkant ved å levere spesialsydde løsninger), i stedet for at IT-leverandørene og forskerne kan bidra til innovativ og ny bruk av teknologi. Ved å involvere disse miljøene vil en også lettere kunne få IT-leverandørene til ta i bruk og utvikle åpne standarder. For det er ikke på standardene en skal konkurrere, men på de løsninger som kan bygges på grunnlag av disse (tekniske og semantiske) standardene.

Teknologien – og standardene – utvikles andre steder. Konkurransefortrinnet ligger i at vi blir flinkere til å utnytte teknologien til å finne gode praktiske løsninger innenfor spesifikke bransjer (Det jeg i en annen sammenheng har kalte ”vitevarer”, det vil si IT-løsninger basert på praktisk anvendelse av unik kompetanse om de prosesser som teknologien skal forbedre). Og da er forskningsmiljøene viktige. Dette har skjedd i begrenset utstrekning her i landet. Det finnes imidlertid flere på innenfor olje- og gass-sektoren, og helsesektoren.

Et annet sentralt poeng var at åpne standarder må være fritt tilgjengelig:«It must be permissable to all to copy, distribute and use it for no fee», som er ett av de åtte kravene til åpne standarder for samhandling. Hvis noen skulle ta betalt for å bruke åpne standarder, vil ikke dette bare bryte med reglene, men også være direkte hindrende for utbredelsen. Finansieringen av standardiseringen må skje av utviklingen av standardene, og ikke dekkes inn av salget av ferdig utviklet standarder.

Utsagn nr. 2: Øke bruken av statlige forsknings- og utviklingsoppdrag, og styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv.

Den nye regjeringen signaliserer åpenhet for sterkere grad av involvering av forskningsmiljøer i utviklingen av IT-systemer. Så det andre rådet vi kan gi den nye rødgrønne fornyelsesministeren ut i fra erfaringene fra studieturen «over there» er dette:

Ta initiativ til oppdragsforskning for å finne frem til gode, innovative eGovernment-løsninger; kutt ut rådgivningsforum som består av IT-leverandører og deres bransjeorganisasjoner, og etabler heller et konsortium bestående av akademika, IT-bransjen og næringslivet som kan vurdere utbredelse og eksport av gode «vitevare»-produkter som fremkommer av denne oppdragsforskningen; sørg også for at standardene er åpent og fritt tilgjengelig for alle – bruk heller midler på å engasjere norske organisasjoner i å delta internasjonalt for å påvirke utviklingen av slike standarder som ivaretar norske interesser.

(De løsningene som ble presentert var skatt, AltInn, MinSide, skattedirektoratets elektronisk rapporteringsprogram, helsesystemene ELIN, Samspill 2007, PACS/RIS-programmet, Telemedisin, Samordna Opptak, Den offentlige Markedsplassen, ByggSøk, og Geoportalen. Dokumentasjon i form av presentasjoner og så videre. fra både Ottawa og Boston vil bli lagt ut på NorStellas hjemmeside om en stund.)

    Les også:

Til toppen