BEDRIFTSTEKNOLOGI

Google-ansatt hylles etter Google+-tabbe

Avslørte selskapets akilleshæl, men kanskje også dets største styrke.

Faksimile av Steve Yegges forklaring på hva som egentlig skjedde.
Faksimile av Steve Yegges forklaring på hva som egentlig skjedde.
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
13. okt. 2011 - 10:03

Det å begrense delingen av innhold til utvalgte «venner» i sosiale medier er ikke alltid så lett, heller ikke for Google-ansatte i Google+. Det fikk programvareutvikleren Steve Yegge i Google erfare denne uken. Han hadde skrevet en omfattende analyse av det han mener er et alvorlig problem i Google. Men da han skulle legge den ut på Google+, kom han i skade for å publisere det offentlig istedenfor å gjøre det tilgjengelig bare for Google-ansatte.

Det hadde kanskje ikke vært noen stor sak dersom notatet hadde dreid seg om buritosen som serveres i kantinen i Googleplex eller noe tilsvarende ufarlig, men Yegge tar for seg noe langt mer grunnleggende, nemlig selskapets manglende oppmerksomhet rundt det å lage plattformer og tjenester i stedet for bare å lage produkter.

Yegge har fjernet innlegget, men da var det for lengst blitt delt av andre Google+-brukere. Yegge har innsett at det er lite å gjøre ved dette.

Yegge har jobbet i Google i drøyt seks år, etter å ha vært ansatt like lenge i Amazon. Notatet innledes med en beskrivelse av hvordan det var å jobbe hos Amazon, som omtales av Yegge nærmest som et terrorregime. Han har ikke mye positivt å si om sin tidligere arbeidsgiver, men trekker likevel fram én vesentlig.

Omkring 2002 bestemte Amazons toppsjef, Jeff Bezos, at all utveksling av data og funksjonalitet mellom produktene til de ulike arbeidsgruppene i selskapene, heretter skulle skje gjennom servicegrensesnitt. Alle slike grensesnitt skulle uten unntak planlegges og designes for å være tilgjengelig for eksterne utviklere. De interne utviklerne skulle ikke ha tilgang på egne bakveier eller andre API-er, men bruke de samme grensesnittene som alle andre. Altså en form for «eat your own dogfood».

Ifølge Yegge stod det også i mandatet at alle som ikke fulgte opp dette, ville få sparken.

Dette førte til at Amazon i løpet av et par år fikk en fullstendig, tjenesteorientert arkitektur (SOA).

– Det er uten tvil fordeler og ulemper med SOA-tilnærmingen, og noe av ulempene er temmelig store. Men til syvende og sist er SOA det rette fordi SOA-drevet design åpner for plattformer, skriver Yegge.

– [...] Bezon innså lenge før de aller fleste amazonianerne at Amazon hadde behov for en plattform. [...] Bezos innså at infrastrukturen de bygget for å selge og levere bøker og diverse kunne omformes til en utmerket dataplattform for andre bruksområder, skriver Yegge.

Resultat av innføringen av SOA i Amazon ble til slutt det man i dag kjenner som Amazon Web Services med Elastic Compute Cloud (EC2), Elastic MapReduce også videre.

Så til Google

Yegge mener at Google gjør det aller meste riktig, eller i alle fall forsøker å gjøre ting riktig. Han nevner et par mindre unntak, men kommer til slutt til det store poenget: – Google forstår ikke plattformer.

– Noen av dere forstår det, men dere er i mindretall, skriver Yegge til sine kolleger.

– Dette er noe som har blitt smertelig klart for meg i løpet av de siste seks årene.

– Et produkt er ubrukelig uten en plattform, eller mer presist og nøyaktig, et plattformløst produkt vil alltid bli erstattet at et tilsvarende, «plattformisert» produkt, skriver han.

Han mener at suksessen til Facebook ikke skyldes Facebook som produkt, men Facebook-plattformen, hvor Facebook-applikasjonen er «the killer app» på plattformen. De fleste av de andre applikasjonene som er basert på plattformen tilbys av tredjepartsleverandører, og inkluderer alt fra Farmville til Spotify.

Yegge mener at Google+, tjenesten som notat ble publisert i, er et primæreksempel på Googles fullstendige mangel på forståelse av plattformer, helt fra toppledelsen (han nevner Larry Page, Sergey Brin, Eric Schmidt og Vic Gundotra) til arbeideren nederst på rangstigen.

– Ingen av oss forstår det. Den gyldne regelen er «Eat Your Own Dogfood». Google+-plattformen er en patetisk atpåklatt. Vi hadde ingen API-er ved lanseringen, og sist jeg sjekket, hadde vi bare ett elendig API-kall, skriver Yegge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Med det mener han ikke at Google+ er den eneste synderen i selskapet.

– Det er en kulturell greie. Det som foregår internt er i praksis en krig, hvor plattformforkjemperne slåss og stort sett taper i en kamp mot de mektige, funderte, selvsikre produktforkjemperne.

Yegge hevder at alle de største konkurrentene til Google – Microsoft, Amazon, Apple og Facebook – forstår plattformer. Han trekker særlig fram Microsoft, som har drevet med plattformer og har «spist sin egen hundemat» helt siden starten.

Notatet til Yegge omfatter langt mer enn dette. Det er underholdende lesing og han sender et spark i mange retninger. Det har blitt svært godt mottatt i de mange som kommenterer det i Google+.

En svært interessant moment ved dette er hvordan Google har reagert og vil reagere. Yegge forteller her at han kontaktet pr-avdelingen til i selskapet for å høre hva han burde gjøre.

– De la stor innsats i å hjelpe meg å forstå at vi er et selskap med meninger, og ikke et slikt selskap som sensurerer sine ansatte.

Yegge forteller videre at han likevel slettet innlegget dels fordi det ikke gjør det helt klart at det er hans personlige meninger, og ikke Googles, som står der. Og dels fordi han ikke ønsker å diskutere innholdet, som var ment for Google-ansatte, i det offentlige rom.

Rip Rowan, en av Google+-brukerne som har videreformidlet innlegget til Yegge, skriver at han håper at innlegget ikke får noen negative konsekvenser i for Yegge fra Googles side. I en senere oppdatering roser han Google for at man fortsatt får lov til å offentliggjøre notatet i selskapet eget sosiale nettverk. Han mener at denne åpenheten er den største styrken til Google, og at den er mye viktigere enn noen SaaS-plattform (Software as a Service).

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra