(Foto: Elliott Brown/Flickr (CC BY 2.0))

Google Chrome

Google Chrome runder 50

Nettleseren har bidratt sterkt til den moderne weben.

Google kom i går med en ny versjon av nettleseren Chrome, den 50. i rekken. Den nye versjonen inkluderer etter alt å dømme ingen veldig store nyheter, men rekken av mindre nyheter og forbedringer er ganske lang.

Blant nyhetene som Google selv har trukket fram, er en bedre mulighet til å forhåndslaste ressurser på. I dag er det mulig å bruke link-elementer med nøkkelordet prefetch til å forhåndslaste deler av websiden som man tror en bruker vil gå til i neste omgang, men med det nye preload-nøkkelordet vil det også være mulig å forhåndslaste for eksempel stilsett til den samme siden som link-elementet er oppgitt på.

Dette lyder kanskje litt underlig, men med dagens komplekse webapplikasjoner er det ikke gitt at nettleseren har full oversikt over alt som må lastes ned så snart HTML-dokumentet er tolket. Hentingen av mange ressurser kan for eksempel ha blitt flyttet til over i JavaScript, som noen som gjør at nettleseren ikke vet hvilke ressurser som må lastes ned før JavaScriptet har blitt kjørt.

Dette kan føre til at det tar lengre tid for nettleseren å vise brukeren noe meningsfullt.

Ved å bruke preload-funksjonen, får nettleseren tidlig beskjed om at det vil være behov for ressursen og kan laste den ned i henhold til en de prioriteringer den selv gjør, slik at nedlastingen verken forsinker nedlasting av viktigere ressurser eller blir forsinket av nedlasting av mindre viktige ressurser.

En god gjennomgang av hensikten med og bruken av preload-funksjonen finnes her. Ifølge Google er også de øvrige, store nettleserleverandørene positive til denne funksjonen, selv om det foreløpig bare er Chrome som støtter den.

En oversikt over de øvrige nyhetene i Chrome 50, finnes her. En oversikt over blant annet funksjonalitet som fortsatt er under utvikling, er tilgjengelig her.

Litt historikk

Google kom med den første offentlige utgaven Chrome i september 2008, sammen med et digital tegneseriehefte som forklarte konseptet. Den første stabile utgaven, Chrome 1, kom i desember samme år.

Googles offisielle budskap med Chrome den gangen, var å lage mer moderne plattform for websider og webapplikasjoner, hvor det var webinnholdet og ikke «chrome» som skulle være det sentrale.

Fart har derimot alltid vært viktig for Google. Selv om Chrome langt fra alltid har vært den raskeste nettleseren, dog veldig avhengig av hvordan man måler, så har konkurransen fra den bidratt til at også andre nettlesere har blitt langt raskere.

Etter lanseringen av Chrome 1, brukte Google fem måneder på hver av de to neste utgavene. Men fra og med Chrome 4 gjorde Google et voldsomt taktomslag.

Økt takt

I stedet for å samle opp mange nye funksjoner i omtrent halvårlige utgaver, innførte selskapet et mål om å komme med en ny versjon hver sjette uke. Dette har selskapet greid, med noen få unntak.

Med så hyppige utgivelser har det ofte vært relativt få nyheter i hver av utgavene, i stedet for hundrevis.

Den hyppige utgivelsestakten har også blitt tatt i bruk av andre, blant annet Opera og Mozilla, selv om sistnevnte nylig kunngjorde at utgivelsestakten for Firefox igjen skal reduseres noe.

Også Microsoft, og til en viss grad Apple, har fulgt etter.

Microsoft Edge har jevnlig fått ny funksjonalitet i hele perioden siden lanseringen i juli i fjor, selv om en mengden av nyheter har vært størst de hittil to gangene EdgeHTML-motoren har kommet i ny versjon.

Apple har tidligere kommet med ny funksjonalitet til Safari til OS X bare én gang i året, men i mars kom Safari 9.1 med flere nyheter, «bare» et halvt år etter at Safari 9.0 ble lansert. Safari for iOS i noen grad fått ny funksjonalitet litt hyppigere.

Chrome er nå den mest populære pc-nettleseren i Norge. Men inkluderer man mobile plattformer som nettbrett og smartmobiler, ligger Safari foran. Internasjonalt spriker derimot de ulike tallene ganske mye.

Til toppen