Internett har blitt verdens kanskje viktigste medium for ytringsfrihet. Men den friheten kan vi ikke ta for gitt. Sterke krefter er i sving for å sensurere innhold på nettet. Det ønsker Google å gjøre noe med.
- Myndighetspålagt sensur vokser kraftig. Det være seg ren blokkering og filtrering av nettsteder til rettsordre som begrenser tilgang til informasjon, eller lovverk som pålegger virksomheter selvsensur, advarer Google i et blogginnlegg.
Nettigantens ustoppelige appetitt på informasjon de kan gi tilgang til (samt selge annonser på) kommer i konflikt med denne utviklingen.
Med sin selvpålagte rolle som røkter av all verdens informasjon, og nettets desidert største søkemotor og videoportal, mottar Google en jevn strøm av krav fra myndigheter, som vil ha innhold fjernet fra deres tjenester.
Gir sensuren et ansikt
Nå lanserer selskapet en egen nettportal hvor de gir ut informasjon om hvilke lands myndigheter som krever innhold fjernet, eller identifikasjon av enkeltbrukere.
- Vi håper dette vil føre til mindre sensur, uttaler Google.
«Government requests» som tjenesten heter, avslører hvor mange ganger de har mottatt slike krav fra ulike land. Nettstedet skal oppdateres hvert halvår, og i første rekke baserer oversikten seg på henvendelser Google har mottatt mellom juli - desember 2009.
Brasil er det landet som ifølge oversikten har bedt Google flest ganger om å utlevere brukerdata. 3.663 slike henvendelser har Google fått fra brasilianske myndigheter i perioden. Landet har også bedt dem fjerne innhold ved 291 ulike anledninger.
USA ligger like bak med henholdvis 3580 krav om utlevering av brukerdata og 123 sensurhenvendelser.
For Norge skal det være snakk om færre enn 10 krav om fjerning av innhold. Mer nøyaktig enn dette er ikke oversikten, men Google oppgir samtidig at de har etterfulgt norske myndigheters anmodninger ved 75 prosent av tilfellene.
Lover mer åpenhet
Det er åpenbare svakheter ved statistikken Google byr på. Blant annet sier tallene ingenting om det faktisk antallet brukere som har fått dataene sine utlevert, hva slags innhold som er sensurert eller antall nettsteder som er berørt.
Foreløpig oppgis kun antall «henvendelser», og ikke det underliggende datagrunnlaget.
- Vi ønsker å dele mer informasjon, inkludert hvor mange ganger vi utleverte data basert på disse henvendelsene. Men dette er komplisert, og vi har ikke riktig funnet ut hvordan vi kan kategorisere og kvantifisere henvendelsene på en hensiktsmessig måte som gir mer åpenhet. Det planlegger vi å få til i fremtiden, heter det i en spørsmål- og svarseksjon om tiltaket.
