Liker du dårlig at navnet ditt kobles til belastende eller uriktige oppysninger når Google forslår søk, for eksempel «Ditt navn Alzheimer»? Da kan du be Google slette forslagene. Og får du nei kan du klage til Datatilsynet. (Foto: David Paul Morris/Bloomberg/Getty Images/All Over Press)

Rett til å bli glemt

Google må fjerne søkeforslag om to nordmenn

Datatilsynet ga medhold i klage.

Datatilsynet har gitt to norske menn medhold i at Google må fjerne belastende forslag til søk.

Navnene ble knyttet til henholdsvis en sykdom og svindel.

Dette er de hittil eneste klagene tilsynet har fått om å fjerne norske privatpersoner fra autofullfør-funksjonen i søk.

Slike forslag dukker opp fortløpende mens du taster inn søkebegrep. Tidligere har tilsynet behandlet 13 klager på uønskede treff i søkeresultater.

Begge deler er omfattet av «retten til å bli glemt» i søkemotorene. Det var en avgjørelse i EU-domstolen i fjor som åpnet for at privatpersoner kan kreve feilaktige eller belastende opplysninger fjernet.

Les også: Utvider retten til å bli glemt

Sant eller ikke

Ifølge tilsynet har Google hittil mottatt nær 270.000 forespørsler om sletting, hvorav 41 prosent er innvilget. Nordmenn som får nei kan klage videre til Datatilsynet, som da fungerer som ankeinstans.

- Det er et viktig poeng om det som fremstår er sant eller ikke, i hvert fall når det gjelder type svindel. Kjente kriminelle må nok tåle at forholdet knyttes til navn i en viss grad. Her var det en som fikk fjernet påstander som var framsatt av en anonym blogger. Vi kan ikke gå veldig i dybden på sakene, men får raskt en følelse av hva det dreier seg om, sier rådgiver Rannveig Bakke Tvedten i Datatilsynet til digi.no.

Omstridt: Dette er meningsløs sensur, mener Wikipedia-gründeren

Koblet til sykdom

Den andre mannen skal ha skrevet under på en nettkampanje om hjelp for en sykdomsgruppe. Med den konsekvens at navnet hans ble knyttet til sykdommen i søkeforslag.

- Sykdommen ble overskriften og dette ble fremhevet som et viktig treff, noe det ikke var, sier Tvedten.

Googles algoritmer, som avgjør rangering av indeksert innhold, er en forretningshemmelighet. Ifølge eksperter digi.no tidligere har intervjuet består utregningen av drøyt 220 såkalte signaler. Målet er å gi de mest relevante søkeresultatene.

Antall lenker som peker til innhold er blant signalene, med høyere vekting hvis lenkene opptrer på nettsteder og domener som Google oppfatter som troverdige.

Så du denne?  I fjor høst fikk første nordmann medhold i Google-klage

Vanskelig jobb

- Er det problematisk å avgjøre om personene som klager har rett til å få treffene fjernet?

- Vi har fått inn noen klager hvor det er vanskelig å verifisere om det gjelder navn man deler med andre. Man har ikke rett til å fjerne personopplysninger om andre enn seg selv. Slike saker er vanskelig å avgjøre.  Prinsipielt har vi tatt et standpunkt at det ikke er tilstrekkelig at andre har samme navn som deg. Det er også tilfeller av ærekrenkelser, der noen svindler eller forleder andre. Det kan være mer en politisak, sier Tvedten.

Les også: Søkeboks er ikke lenger svaret, ifølge Microsoft

Går ut på dato

Tilsynet må også avgjøre hvorvidt de uønskede opplysningene eller koblingene som dukker opp i søkemotoren er relevant ut ifra et tidsperspektiv.

Dette er også vanskelig og gjenstand for et visst skjønn eller det Tvedten kaller en «helhetlig vurdering».

- Hva er rett tidspunkt for når ting ikke lenger er relevant. Det kommer an på størrelsen på det du har gjort. Har du gjort noe kriminelt når du var under 18 år, kanskje en mindre forseelse for ti år siden, da er det greit at det ikke lenger skal hefte ved deg. Hvis du har svindlet for mange millioner kroner, så bør det kanskje ta litt lenger tid, mener tilsynets rådgiver.

Mer om personvern: Facebook avviser påstand om sporing

Til toppen