Fra hyggeligere tider ved Googles kontor i den russiske hovedstaden Moskva, som også er medgründerens fødeby. (Bilde: Google)

Google sier «njet» til Russland

Stenger utviklerkontoret.

Flere vestlige teknologiselskap har valgt å trekke seg ut av Russland, etter at landet har vedtatt en serie lover som innskrenker ytringsfrihet på internett.

Handelssanksjoner mellom Russland og Vesten hjelper heller ikke. Russlands forhold til Vesten er på et frysepunkt.

En omstridt lov, som president Putin undertegnet i sommer, om at alle persondata må lagres på russisk jord, spiller også inn.

Adobe la ned sitt lokalkontor i slutten av september, ifølge det offisielle nyhetsbyrået Itar-Tass.

Nå følger Google etter.

Søkegiganten stenger sin utvikleravdeling i Russland. Vel 50 ingeniører som i hovedsak jobber ved Moskva-kontoret blir berørt. Alle får tilbud om å relokere til Googles avdelinger i andre land, ifølge The Information, som først meldte om nedleggelsen.

Moskva er fødebyen til Googles medgründer Sergey Brin.

Beholder salgskontor

Det skal ikke være snakk om en fullstendig exit fra Russland for Googles vedkommende.

Selskapet blir værende i landet, men kun med et salgskontor, melder Wall Street Journal.

– Vi er svært opptatt av å ivareta våre russiske brukere og kunder og har et dedikert team i Russland som vil støtte dem, sier en talsperson i Google til avisen.

Google er en utfordrer i det russiske søkemarkedet, som er dominert av Yandex med over 60 prosent markedsandel.

Omstridte lover

I våres vedtok statsdumaen i Russland en lov som forbyr anonym blogging. De med mer enn 3.000 daglige lesere må registrere seg med navn og kontaktopplysninger. Brudd på loven kan straffes med bøter på rundt 85.000 kroner og forbud mot videre blogging i en periode på opptil 30 dager.

Senere har president Vladimir Putin gitt sin tilslutning til en lov om datalagring, som pålegger alle aktører som oppbevarer persondata om russiske innbyggere om å lagre disse i databaser i Russland, og bare der.

Russlands forhold til Vesten er kraftig forsuret etter konflikten på Krim-halvøya, og invaderingen av russiske militære. De økonomiske sanksjonene ble ytterligere strammet inn i kjølvannet av nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17. 298 mennesker ble drept da flyet styrtet sørøst i Ukraina, nær den russiske grensen. Pro-russiske separatister er mistenkt for å stå bak ugjerningen.

    Les også:

Til toppen