EU-dommen om retten til å bli glemt av søketjenestene har blitt implementert av Google så raskt at det fortsatt er mange spørsmål om avgjørelsen som er ubesvarte. (Bilde: digi.no)

Google svarer EU-landenes datatilsyn

26 spørsmål og svar om hvordan «retten til å bli glemt» blir håndhevet.

Selv om EU-domstolens dom om «retten til å bli glemt» gjelder alle som tilbyr søketjenester i Europa, er det Google som har måttet ta støyten i første omgang. Det er selvfølgelig naturlig, gitt at dominansen deres i markedet. Men Google møter kritikk fra både berørte innholdsleverandører og personvernmyndigheter for måten selskapet så langt har implementert dommen på. Det antas at Google helt bevisst har tatt noen kontroversielle avgjørelser for å sette søkelyset på ting ved dommen de mener er spesielt problematiske. Blant annet er det lite som tyder på at Google ønsker å være den parten som alene vurderer om lenker skal slettes fra søkeresultatene eller ikke.

I forrige uke møtte Google, Microsoft og Yahoo representanter for personvernmyndighetene i alle EU-landene. Denne gruppen kalles for Article 29 Working Party. Det 29. medlemmet er Peter Hustinx, som er European Data Protection Supervisor.

I forkant av dette møtet fikk Google tilsendt et spørreskjema med 26 spørsmål om hvordan selskapet har fulgt opp dommen og om hvordan selskapet behandler søknader fra personer som ønsker å få lenker slettet fra søkeresultater om seg selv på Googles europeiske søkesider.

– EU-domstolens kjennelse har satt i gang en debatt om personvern og tilgang til informasjon. Vi tar den aktivt til følge. Svarene våre gjør det også klart at mange av spørsmålene som har blitt reist av kjennelsen, forblir uløste og vil være gjenstand for en ønskelig, offentlig diskusjon i de kommende månedene, skriver William Echikson, Googles sjef for kommunikasjon og samfunnskontakt i Brussel, i et blogginnlegg.

Det Echikson blant annet viser til, er at selskapets nyopprettede «retten til å bli glemt»-råd i løpet av høsten vil besøke en rekke europeiske hovedsteder for å lytte til innspill fra både eksperter og andre.

Allerede i forkant av møtet mellom Artikkel 29-gruppen og de tre søkeselskapene var det klart at i alle fall deler av datatilsynene blant annet mener at det ikke er tilstrekkelig at lenkene fjernes fra bare de europeiske utgavene av søketjenesten, og ikke den amerikanske utgaven, google.com. Google skriver i sitt svar, som er tilgjengelig via blogginnlegget til Echikson, at under fem prosent av de europeiske brukerne benytter google.com, og at mange av disse trolig er turister fra andre deler av verden. Selskapet skriver videre selskapet lenge har fjernet søkeresultater fra enkelte, nasjonale utgaver av søketjenesten på grunn av lokale ønsker og regler – blant annet ekstremistinnhold som er ulovlig i Tyskland. Dette innholdet er likevel tilgjengelig via de andre, nasjonale utgavene av søketjenesten.

Retten til å bli glemt gjelder dog i alle EU- og EØS-landene, men ikke utenfor disse landene.

Article 29 Working Party har også uttalt seg kritisk til at nettsteder som blir berørt av filtreringen, blir varslet om dette. Det spørres om hvilket juridisk grunnlag Google har for denne varslingen. Google har kommet med et omfattende svar på dette (se spørsmål 6) og forteller blant annet dette bygger på ordninger knyttet til fjerning av søkeresultater til ulovlige kopier av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at dette først og fremst tilbys nettsteder som bruker Googles Webmaster Tools. I tillegg til å vise til EU-direktiver, opplyser Google at disse varslene er viktige fordi nettsteder kan ha ønske om å klage på avgjørelsen.

– Varselet til webmastere sikrer både innsyn og gjør korrigeringer mulig når en sletting viser seg å ha vært feil. Vi har mottatt informasjon fra webmastere som har fått oss til å revurdere slettinger og gjeninnsatt søkeresultater, skriver Google.

Per den 18. juli hadde Google mottatt mer enn 91 000 forespørsler om sletting av mer enn 328 000 URL-er. Omtrent 17 500 forespørsler kommer fra franske innbyggere, 16 500 fra tyskere, 12 000 fra britiske innbyggere, 8000 fra spanske innbyggere, 7 500 fra italienske innbyggere og omtrent 5500 fra nederlendere. Fra hvert av de øvrige europeiske landene er antallet forespørsler lavere og ikke spesifisert i tallene fra Google.

Så langt har Google slettet omtrent 53 prosent av de aktuelle URL-ene. 32 prosent av slettingene har blitt avvist, mens Google har bedt om mer informasjon fra søker når det gjelder 15 prosent av URL-ene som har blitt behandlet til nå. Google skriver at selskapet regner med at disse tallene vil endres, kanskje betydelig, over tid.

Feil og ugjennomførlig

Samtidig med at søkemotorene og de europeiske datatilsynene diskuterer gjennomføringen av EU-dommen, så drøftes dommen av lordene og ladyene i overhuset i Storbritannia. Kanskje den britiske adelen ser noe som advokater og byråkrater har oversett, for House of Lords-komiteen for innenrikssaker, helse og utdanning har nemlig uttrykt seg svært negativt om EU-dommen om retten til å bli glemt av søketjenestene.

Ifølge britiske Computing peker komiteen blant annet på at direktivet som danner grunnlaget for dommen, Data Protection Directive 1995, ble skissert allerede tre år før Google ble grunnlagt.

– Det er krystallklart at verken direktivet fra 1995 eller tolkningen av det reflekterer de utrolige framskrittene som vi ser i teknologi i dag, mer enn 20 år etter at direktivet ble skissert, uttaler komitéleder Usha Kumari Prashar, lady og baronesse av Runnymede, ifølge Computing.

– Vi mener at domstolens kjennelse er ugjennomførlig på grunn av to hovedårsaker. For det første tar den ikke hensyn til den effekten dommen vil ha på mindre søkemotorer som, i motsetning til Google, sannsynligvis ikke har ressursene til å behandle de tusenvis av sletteforespørslene de sannsynligvis vil motta.

– Dessuten mener vi også at det er i prinsippet feil å overlate behandlingen av om informasjon skal slettes eller ikke, til søkemotorene selv, basert på vage, tvetydige og lite hjelpsomme kriterier. Vi hører fra vitner om hvor lite komfortable de er med ideen om at et kommersielt selskap dømmer i et spørsmål som dette.

– Vi mener at det er en svært sterkt argument i den nye reguleringen at søkemotorer ikke bør klassifiseres som datakontrollører, og derfor ikke er ansvarlige som «eiere» av informasjonen de lenker til. Vi mener dessuten at personer ikke bør ha noen rett til å få slettet lenker til korrekt og lovlig tilgjengelig informasjon om dem selv, bare fordi de ikke liker det som står der, avslutter lady Prashar.

En lengre rapport om komiteens syn finnes her.

«Martyren»

Man kan forøvrig vanskelig påstå at personen det hele startet med, spanske Mario Costeja González, som ønsket å få fjernet lenker fra Google til gammel informasjon om en tvangsauksjon han var involvert i, har oppnådd det han egentlig ville. Hans tilknytning til tvangsauksjonen er nå kjent for tusenvis av mennesker som ellers aldri ville ha fått vite om den.

    Les også:

Til toppen