KARRIERE

Grafénprosjekt får milliardstøtte

Blir ett av to «flaggskip» innen europeisk forskning.

En oversikt over de kjente egenskapene til grafén og mulige bruksområder for disse.
En oversikt over de kjente egenskapene til grafén og mulige bruksområder for disse. Bilde: Graphene Flagship
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
29. jan. 2013 - 07:46

EU-kommisjonen kunngjorde i går at forskning knyttet til det karbonbaserte materialet grafén og menneskehjernen har blitt utpekt som FET-flaggskip (Future and Emerging Technologies), et initiativ som hører hjemme i kommisjonens forskningsprogram for IKT. Hvert av flaggskipene vil finansieres med inntil én milliard euro over en periode på ti år.

De innledende rundene til FET-konkurransen har pågått i lang tid. Allerede i mai 2011 ble det kjent at prosjektet Graphene-Coordinated Action ved Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg var blant de seks som hadde kommet til finalen. Nå er det klart at prosjektet er blant de to vinnerne.

Prosjektet, som nå bare kalles for «Graphene», dreier seg altså om videre forskning knyttet til materialet grafén, som kun består av karbonatomer og som har en rekke oppsiktsvekkende egenskaper som kan komme til god nytte innen blant annet elektronikk.

Grafén består karbonatomer som danner et bikake-lignende mønster som vanligvis er bare ett atom tykt. <i>Bilde: Universitetet i Manchester</i>
Grafén består karbonatomer som danner et bikake-lignende mønster som vanligvis er bare ett atom tykt. Bilde: Universitetet i Manchester

Forskerne Andre Geim og Konstantin Novoselov mottok i 2010 Nobelprisen i fysikk for banebrytende eksperimenter de utførte i 2004, noe som førte til at de for første gang isolerte grafen ved hjelp av ganske ordinært limbånd.

I en pressemelding skriver EU-kommisjonen at grafén ligger an til å bli vidundermaterialet for det 21. århundret, en rolle plast hadde i forrige århundre.

Graphene-prosjektet ledes Jari Kinaret, professor ved Chalmers. Dette flaggskipet skal over en periode på 30 måneder koordinerer mer enn hundre akademiske og industrielle forskningsgrupper i 17 europeiske land. Budsjettet for denne perioden er på 54 millioner euro. Dette finansieres av EU-kommisjonens ICT 2013 Work Programme. Senere finansiering skal komme fra kommende forskningprogrammer i EU, private partnere, medlemsstater og industrien.

Jari Kinaret, professor ved Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg, leder Graphene Flagship. <i>Bilde: Graphene Flagship</i>
Jari Kinaret, professor ved Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg, leder Graphene Flagship. Bilde: Graphene Flagship

De norske selskapene Graphene Batteries og Abalonyx er tilknyttet Graphene-prosjektet.

– Selv om flaggskipet er ekstremt vidstrakt, kan det ikke dekke alle områder. For eksempel har vi ikke til hensikt å konkurrere mot Korea om grafénskjermer. Derimot er grafénproduksjons selvfølgelig sentral for vårt prosjekt. sier Kinaret i en pressemelding.

The Human Brain Project
Det andre prosjektet som har fått en flaggskiprolle er et prosjekt som skal skape verden største forsøksanlegg for utvikling av tidenes mest detaljerte modell av menneskehjernen, for studier av hvordan hjernen fungerer og for utvikling av personlig tilpasset behandling av blant annet neurologiske sykdommer.

Også dette prosjektet har fra starten av blitt tildelt 54 millioner euro. Det ledes av Henry Markram, som er professor ved École Polytechnique Fédérale de Lausanne i Sveits og involverer forskere fra 87 ulike institusjoner.

Selv om prosjektet kanskje ikke direkte vil være IT-rettet, er det ventet at behovene knyttet til hjernesimulering vil kreve utvikling av nye teknikker innen interaktiv superdatabehandling. Det er også ventet at enheter og systemer, modellert etter hjernen, vil kunne overvinne utfordringer knyttet til energieffektivitet, pålitelighet og programmerbarhet som preger dagens teknologier.

– Europas posisjon som en kunnskapssupermakt avhenger av å tenke det utenkelige og å utnytte de beste ideene. Denne multi-milliard-konkurransen belønner hjemmeavlede, vitenskapelige gjennombrudd og viser at når vi er ambisiøse kan vi utvikle den beste forskningen i Europa. For å holde Europa konkurransedyktig, for å beholde Europa som hjemmet for vitenskapelig fortreffelighet, må EU-regjeringer enes om et ambisiøst budsjett for Horizon 2020-programmet i de kommende ukene, sier visepresident i EU-kommisjonen, Neelie Kroes, i en pressemelding.

Horizon 2020 er et nytt EU-program for forskning og innovasjon som etter planen skal strekke seg over perioden 2014 til 2020. Mer satsing på forskning og innovasjon er blant tiltakene til EU-kommisjonen for å skape mer vekst og arbeidsplasser. Programmet har et budsjett på 80 milliarder euro. FET-flaggskipprogrammet er en del av dette.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.