Grameen Telecom krever aksjeflertall

Muhammad Yunus tror Telenors eiere vil støtte kravet om at Telenor gir fra seg kontroll.

Oslo (NTB): Morten Garman, som er advokat for Grameen Telecom, sier selskapet nå akter å gjennomføre avtalen fra 1996 og erverve flertallet av aksjene i Grameenphone.

– Intensjonen da Grameen Telecom og Telenor opprettet selskapet Grameenphone i 1996, var at Grameen Telecom skulle bli majoritetseier etter seks år, og at selskapet skulle ha en lokal ledelse i Bangladesh. Telenor skulle eventuelt ha en minoritetsandel, sier advokat Garman til NTB.

– Grameen Telecom må bli majoritetseier og ledelsen må være lokal i Bangladesh. Det er Muhammad Yunus' krav, sier Garman.

Ifølge advokaten er saken blir mer komplisert de siste årene ved at det har vært uenighet om hvordan man skal drive virksomheten i Bangladesh.

Ti tidligere Grameenphone-sjefer skal ha sluppet ytterligere gransking fra myndighetene i Bangladesh etter at Telenor-selskapet i midten av august vedtok en bot på nærmere 200 millioner kroner.

Dette er en straff for å ha formidlet ulovlige utenlandssamtaler via Grameenphones mobilnett.

– Folk forstår ikke
– Folk i Bangladesh vet at telefonselskapet er et «Grameen»selskap og at det må stå for de verdiene Grameen-navnet har. Folk forstår ikke at Telenor styrer selskapet og at Grameen Telecom nesten ikke har noe de skulle ha sagt i driften av det, skriver Muhammad Yunus i pressemeldingen til norske medier torsdag kveld.

Han sier også at Grameen Telecom og han selv ikke har fått opplyst alle fakta som de trenger for å ha en fullstendig forståelse av de påståtte ulovlige virksomhetene.

– Gi kontrollen til de fattige
Yunus sier han håper å unngå rettslige skritt og tror at Telenors eiere vil kreve at selskapet står ved den avtalen som ble inngått i 1996 om å overføre eierskapet og kontrollen til de fattige i Bangladesh.

På slutten av pressmeldingen appellerer Yunus til det norske folk som han mener har en svært høy standard i forretningsetikk.

– Jeg stoler på at det norske folk vil skjønne at selskapene de eier og kontrollerer holder avtaler de har inngått og særlig når det gjelder fattige kvinner i Bangladesh, skriver fredsprisvinneren.

    Les også:

Til toppen