Gratis lokaltakst - kun et spørsmål om tid

Innen halvannet år vil norske forbrukere ha et tilbud som innebærer gratis lokaltakst med en fast månedsavgift. En snau håndfull aktører har nett, teknologi, penger og ambisjoner til å kunne tilby dette. Spørsmålet er hvem som tør å lansere tilbudet først.

Gratis lokaltakst er ingen drøm. Det er en sannsynlighet i nær framtid.

Et par aktører skiller seg ut som kandidater til å tilby gratis lokaltakst: Telenor og elektrisitetsverkene i et samarbeid med France Telecom. Alliansen sitter med penger, ambisjoner og har et tilstrekkelig finmasket telenett.

Elektrisitetsverkene - med ElTele i spissen - har på samme måte som Telenor et aksessnett som knytter private hjem, bedrifter og institusjoner til et felles nett. De siste årene har forutseende el-verk spunnet fiberkabel på eksisterende strømmaster som likevel står der. Kablene føyes sammen med større overføringsveier, som for eksempel jernbaneverkets bredbåndsnett som binder de store befolkningstette områdene i Norge sammen. Leieavtalen mellom Jernbaneverket og ElTele er bare noen dager gammel.

Da France Telecom og ElTele-gruppen innkalte norsk presse for å fortelle om sitt nye samarbeid den 2. september i fjor, inkluderte det en klar ambisjon om å bli nest størst på det norske telemarkedet.

ElTele kunne fortelle at de hadde valgt å samarbeide med France Telecom som partner og leverandør av tjenester mot eierandeler.

Ingenting er ennå avklart omkring dette spørsmålet, men en av arkitektene bak samarbeidet med France Telecom, El Teles Per Morten Torvildsen, sier til Økonomisk Rapport at han ser for seg et opplegg med fast abonnement som inkluderer gratis taletelefoni lokalt samt andre tjenester som kan leveres på telenettet.

Alt ligger til rette for dette.

ElTele har en enorm økonomisk kapasitet og går allerede uten tap. Oslo Energi Holdning sitter alene med 20 milliarder i egenkapital. På samme måte har France Telecom sin styrke og sine ambisjoner med blankofullmakt fra Global One-partnerne Deutsche Telekom og Sprint på det nordiske telemarkedet. Mobilkampen i Danmark kan tappe selskapet for økonomi og lyst til å satse på flere nordiske hester. Det som imidlertid gjør ElTele-samarbeidet svært fristende er både ElTeles nett, som har bred dekning i hvert fall i Sør-Norge, men kanskje mest at kunderelasjonene allerede eksisterer. Kundene kjøper allerede sine tjenester fra el-verket.

Mot denne mulige utfordreren står Telenor, som vel har et av verdens beste telenett etter fulldigitaliseringen, men står i en rolle som den aktøren som skal avgi markedsandeler til konkurrentene på telemarkedet. Målet er over fire-fem år å holde en markedsandel på 70 prosent. Sparesset på Telenor-sjef Tormod Hermansens hånd er nettopp telenettet, som står for 75 prosent av selskapets bunnlinje.

Telenor kan slå flere fluer i en smekk med et system som gir gratis lokalsamtaler mot en fast (og høyere) abonnementsavgift. En vil komme med et nådeløst angrep mot Telias forsøk på å tilby en dyrere lokaltakst innefor større områder som i dag konkurrerer mot Telenors fjernsamtaler på mange områder. Telenor sikrer en større del av sine inntekter gjennom en fast abonnementsavgift, så og si fritatt fra konkurranse.

En vil faktisk kunne møte konkurransen som alliansen ElTele og France Telecom har ambisjoner om å yte, og Telenor vil kunne ta brodden av kritikken som spesielt Internett-brukerne har kommet med tidligere i forbindelse med prisjusteringer. Den siste meldingen i så måte kom så sent som i går.

En skal heller ikke avskrive Kinnevik-systemet som både i Sverige og i Norge er i prøvefasen for trådløs aksess i et forsøk på å omgå de tidligere telenonopolenes aksessnett. Foreløpig er forsøkene uten kommersielt gjennombrudd, men en skal ikke avskrive forsøkene ennå. Neste generasjons mobilstandard er bare fire-fem år unna med en båndbredde som vil kunne være på høyde med det som trengst for å gi et godt tilbud for de som ønsker trådløs aksess.

Telenor har forøvrig allerede innsett at dette kan være en alternativ vei i form av en kombinasjon mellom trådløs og tradisjonell fastnett-telefoni med sin forsiktige integrasjon av Telenor Mobil og Telenor Privat som så smått har startet fra toppen.

Det er ikke urealistisk at situasjonen i Norge kan nærme seg den amerikanske modellen, der telefonabonnenten betaler en fast abonnementsavgift og får ringe så mye en orker. Nettopp det er begrunnelsen for at dette også kan fungere i Norge. Folk gidder ikke å sitte i telefonen døgnet rundt. Det er et metningspunkt også for telefonbruken.

Systemet er selvfølgelig ikke problemfritt. Det er et problem i USA at privatpersoner "misbruker" dette systemet ved rett og slett ikke ikke å legge på røret De har på en måte fast samband døgnet rundt uten å betale for det. Telenettet i USA er på samme måte som alle andre steder konstruert for at en begrenset andel av befolkningen til en hver tid kan ringe. Også i Norge.

Dette er imidlertid et problem som kan løses teknisk og/eller økonomisk, ved for eksempel å sette en grense for hvor mye en kan ringe, en grense som kan bestemmes ut fra et gjennomsnittlig telefonforbruk pluss for eksempel ti prosent.

Det avgjørende blir til syvende og sist et spørsmål om hvem som først ønsker å gå til det forholdsvis drastiske skritt å innføre ordningen med gratis lokaltakst. Enten det er for å beholde gamle kunder eller å skaffe seg nye.

Til toppen