Gratis oppdatering til Windows x64

Microsoft lanserte i dag x64-utgaver av Windows. Mange Windows-brukere kan oppgradere gratis.

Etter flere utsettelser det siste året, lanserte Microsoft i dag Windows-utgaver med støtte for 64-bits utvidelser. Dette betyr at operativsystemene kan utnytte utvidelsene som AMD og Intel har inkludert i prosessorer gjennom henholdsvis AMD64- og EM64T-teknologien.

Windows x64-familien består nå av klientversjonen Windows XP Professional x64 Edition og serverversjonene Server 2003 Standard x64 Edition, Server 2003 Enterprise x64 Edition og Datacenter x64 Edition. Alle utgavene kan kjøres på både Intels og AMDs prosessorer med støtte for 64-bits utvidelsene – egne "Hardware Extension Layers" (HAL) tar seg av de små forskjellene det er de to prosessorleverandørenes implementering av dette.

Rune Lystad, produktsjef for infrastrukturservere hos Microsoft Norge, forteller at sammenliknet med overgangen fra 16-bits til 32-bits arkitektur i 1985, har overgangen til en 64-bits plattform nå gått mye raskere. Den gang tok det syv år fra PC-prosessorer med 32-bits støtte kom på markedet til operativsystem og programvare var på plass. Det er nå to år siden AMD lanserte de første AMD64-prosessorene, Opteron, med PC-prosessorene Athlon 64 omtrent et halvt år senere.

Hovedmotivasjonen for å gå over til 64-bits programvare er å overkomme begrensningene 32-bits programvare normalt gir. I Windows kan hver applikasjon maksimal aksessere 2 GB med virtuelt minne i "user mode", i tillegg til inntil 2 GB med minne i "kernel mode" som deles med alle andre applikasjoner. Dette betyr at en applikasjon i teorien ikke kan få tilgang til mer enn 4 GB med minne. I praksis er mengden noe lavere, med mindre applikasjonen er kompilert på nytt for å adressere et større minneområde. Dette kan gjøres ved å endre en parameter i kompilatoren, slik at minneområdet applikasjonen kan adressere, dobles.

I x86-utgavene av Windows vil det totale virtuelle minnet økes fra 4 GB til 16 TB. Systemcache kan økes fra 1 GB til 1 TB, mens den maksimale størrelsen på paging-filen er økt fra 16 TB til 512 TB.

Hver prosess får 8 TB tilgjengelig minneområde, mens operativsystemet nå får 128 GB tilgjengelig i kernel mode. Dermed skal en del veksling («swapping») mellom de to minneområdene kunne unngås.

De nye Windows-utgavene skal være kompatible med omtrent 80 prosent av dagens programvare. De 20 prosentene som gjenstår, er stort sett programvare som enten benytter DOS-teknologi eller som benytter kernel-drivere. Sistnevnte benyttes i stor grad av programvare som antivirusløsninger, backupløsninger og brannmurer. Disse vil dermed ikke la seg installere eller kjøre på x64-utgavene av Windows, siden disse Windows-utgavene ikke tillater 32-bits drivere.

Det vil i mange tilfeller bli vanskelig å få installert programvare med 16-bits installasjonsrutiner.

Lystad forteller at CD-ene med de nye Windows-installasjonene vil inneholde omtrent 1600 enhetsdrivere, omtrent dobbelt så mange som fulgte med Release Candidate-utgavene. Likevel vil det være mye maskinvare som ikke vil støttes.

– Vi har prioritert high-end-maskinvare som er på markedet i dag, samt enheter med stor utbredelse. Mindre vanlige enheter som er to-tre år gamle vil i mange tilfeller ikke støttes, sier Lystad.

I tillegg til driverne som følger med Windows x64, vil nok en del gjøres tilgjengelig etter hvert på maskinvareprodusentenes nettsteder.

x64-utgavene av Windows vil ikke gi vanlige PC-brukere noen nevneverdig ytelsesforbedring på maskiner med mindre enn 4 GB minne, selv om dette vil avhenge av applikasjonene. Lystad sier at blant annet programvare for avansert 3D-modellering kan oppnå en ytelsesforbedring på PC-er med mindre enn 4 GB minne, men at det ellers er lite å hente for folk flest. De fleste 32-bits applikasjonene vil kunne kjøres med samme ytelse som i dag. Blant unntakene er kompilatorer, som vil få mer omfattende oppgaver.

Lystad sier at en 64-bits utgave av Office er blitt laget, men er usikker på om den noen gang vil komme på markedet. Til det er fordelene trolig for beskjedne.

For brukere med mer enn 4 GB minne installert i PC-en eller arbeidsstasjonen – Windows XP x64 Edition støtter inntil 128 GB med fysisk minne – vil spesielt programvare innen avansert video- og grafikkredigering, dataassistert konstruksjon, samt avanserte 3D-spill kunne oppnå bedre ytelse med x64-utgaven av Windows XP.

Den er i motsetning til 32-bits utgaven av Windows XP, basert på kodebasen til Windows Server 2003 og vil følge denne plattformens takt når det gjelder blant annet servicepakker. Blant annet inneholder x64-utgaven av Windows XP sikkerhetsfunksjonalitet som fulgte med SP1 til Windows Server 2003, som ikke er tilgjengelig for 32-bits utgaven av Windows XP.

I den nye klientversjonen vil det følge med både en 32-bits og en 64-bits utgave av Internet Explorer. Årsaken er at 32-bits utgaven kun støtter 32-bits komponenter, for eksempel ActiveX og Java, mens 64-bits utgaven kun støtter tilsvarende komponenter basert på 64-bits teknologi. De sistenevnte finnes det foreløpig få av, så Lystad anbefaler brukerne til fortsatt å benytte 32-bits utgaven og foreløpig anse 64-bits utgaven som noe som er "kjekt å ha".

På serversiden er fordelene langt klarere. Allerede finnes det omtrent 300 serverprogramvareprodukter med innebygd støtte for Windows x64, og ytterligere 150 skal komme innen året er slutt.

De områdene Microsoft mener det er mest å hente ved en overgang til x64, er database, OLAP, datavarehus, business intelligence, forretningsapplikasjoner, terminalserver og store Active Directory-miljøer.

Microsoft skal komme med en x64-bits utgave av SQL Server 2000 innen 30 dager, og

SQL Server 2005 i både 32 bits-, x64- og EPIC-utgaver i andre halvdel av 2005.

Ytelsestester Lystad viser til, antyder at et 32-bits databasesystem vil oppnå en ytelsesforbedring på 17 prosent ved en overgang til Windows Server 2003 x64 Edition på en Opteron-basert server. Spesielt i de tilfeller hvor hele databasen kan få plass i minnet på maskinen, kan ytelsesforbedringen være svært høy.

På et Opteron-system med fire prosessorer og 16 GB minne, kunne antallet terminalserver-brukere økes fra 280 til 500 ved å bytte ut operativsystemet. Ved å bytte ut prosessorene i serveren med tokjernede Opteron-brikker, ble det mulig å betjene mer enn 700 brukere.

Kunder som allerede har en OEM-utgave av Windows XP eller Server 2003 på en maskin med støtte for 64-bitsutvidelser, vil i en begrenset periode kunne få kostnadsfritt tilsendt en x64-utgave av samme operativsystem. Forøvrig vil x64-utgavene koste det samme som 32-bits utgavene. XP-utgaven vil kun bli tilgjengelig som OEM-utgave, det vil si ifølge med nye PC-er eller vesentlige PC-komponenter som hovedkort, prosessor eller harddisk.

Med 64-bits utvidelser i operativsystem og prosessorer, kan det være lett å anta at Itanium-plattformen nå vil bli skviset ut. Det mener Arild Slagnes i HP Norge at ikke vil være tilfellet.

– Mens x64 skalerer utover, vil Itanium fortsatt være valget for å skalere oppover, mener han. I motsetning til konkurrenter som IBM og Sun, vil ikke HP lansere servere for Windows x64 med mer enn fire prosessorer. Kraftigere servere vil være basert på Itanium.

Slagnes mener at x64-plattformen vil bli den nye "mainstream"-plattformen for områder som fil- og print, terminalserver, Exchange og Virtual Machine. Han mener at Itanium vil være førstevalg ved for eksempel SAP-konsolidering og som erstatning for RISC-basert UNIX-systemer.

Når det gjelder databaser og flyttallsytelse mener Slagnes at begge arkitekturer vil være framtredende, men han understreker at siden Itanium har høyere ytelse per prosessor enn AMD64/EM64T-basert prosesser, kan det ha betydning for prisen på programvare som lisensieres i forhold til antallet prosesserer.

Slagnes mener også at x64-utgavene av Windows kan føre til mer porting av UNIX-programvare til Itanium og Windows, fordi mye av jobben allerede vil være med en porting til x64-utgavene av Windows. Microsoft planlegger også en egen Itanium-utgave av Longhorn Server.

Lystad mener at mange det nærmeste året vil gå over til 64-bits løsninger på serversiden, mens det vil ta noe lenger tid før teknologien blir mainstream på klientsiden. han tror det vil ta 6-7 år før 32-bits er faset ut på serversiden. Han forteller at gjennomsnittlig levetid på servere er i Norge omtrent fire år.

– På PC-siden vil gå raskere, siden utskiftingstakten her er raskere, sier Lystad, og antyder at 32-bitsutgavene vil være faset ut innen 3 til 4 år.

Dette betyr ikke at Microsoft ikke vil støtte 32-bits systemer i framtiden. Windows Server Release 2, som kommer til høsten, vil finnes i en 32-bits utgave. Det samme vil blant annet Longhorn Server som skal komme i 2007.

Til toppen