Bildet viser verdens første Internet Message Processor (IMP), som ble brukt ved UCLAs Boelter 3420-lab og ble den første noden i ARPANET. I praksis var det en primitiv ruter. Den første meldingen som ble sendt ble laget på en SDS Sigma-7 datamaskin. (Bilde: Andrew 'FastLizard4' Adams via Flickr (CC BY-SA 2.0))

Gratuler med dagen, internett

Ble «født» for 45 år siden.

Den 29. oktober i 1969, klokken 22.30, ble den første meldingen sendt mellom to maskiner i ARPANET, det militære datanettverket som dannet grunnlaget det vi i dag kjenner som internett. Blant annet ble de viktige TCP/IP-kommunikasjonsprotokollene utviklet for ARPANET. Det som noen ganger omtales som «det moderne internett», feiret derimot 30-årsjubileum så sent som i fjor.

Den første meldingen ble sendt fra en datamaskin ved University of California, Los Angeles (UCLA), til en datamaskin ved Stanford Research Institute (SRI). Det var ved informatikk-laboratoriet til professor Leonard Kleinrock det hele skjedde.

Nodene i ARPANET i 1977. Norske NORSAR sees på høyre side.
Nodene i ARPANET i 1977. Norske NORSAR sees på høyre side. Bilde: Wikipedia (Public Domain)

Ifølge en artikkel UCLA publiserte i 2004, men som ikke lenger er tilgjengelig på universitetets jubileumsnettsted, var planen å sende meldingen bokstavene «l o g» til datamaskinen ved SRI. Denne skulle da fullføre ordet ved å legge til bokstavene «i n». Bokstavene ble sendt én og én. De to første gikk fint, men da g-en ble sendt, krasjet maskinen ved SRI.

Leonard Kleinrock utviklet den matematiske teorien for pakkesvitsjede nett som MIT-student tidlig på 1960-tallet. 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang. (Foto:Louis Bachrach)
Leonard Kleinrock utviklet den matematiske teorien for pakkesvitsjede nett som MIT-student tidlig på 1960-tallet. 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang. (Foto:Louis Bachrach) Bilde: Louis Bachrach

Den første meldingen som ble sendt om nettverket, var dermed «lo».

ARPANET ble utvidet til fire noder den 5. desember 1969. I september 1973 hadde antallet vokst til 40. Blant disse var den første ikke-amerikanske noden, hos NORSAR på Kjeller nord for Oslo, som var koblet med en direktelink til daværende Seismic Data Analysis Center (SDAC) i Virginia, USA.

    Les også:

Til toppen