Greit å videresende spam

Internett-mediets etiske råd, Nettnemnda, har i en klageuttalelse fastsatt at det ikke er i strid med god nettskikk når aksessleverandører videreformidler uønsket direktereklame per epost.

Det er ulovlig å sende uønsket direktereklame per epost i Norge. Denne type markedsføring kalles også for "Unsolicited Commercial Email" eller rett og slett spam eller søppelpost.

Nettnemnda har nå behandlet en klage fra en person som har mottatt uønsket epost-reklame, for at nemnda skulle avgjøre om norske leverandører av epost-tjenester (ISP-er eller aksessleverandører) kan eller bør, teknisk eller på annet vis, blokkere for denne type meldinger.

Avsenderne av søppelposten befant seg i dette tilfelle etter all sannsynlighet utenfor norsk jurisdiksjon, og opererte i tillegg med falske avsender-adresser.

Nemnda slår fast at utsendelse av spam i seg selv er i strid med god nettskikk. Det er også klart at de aktører som står bak slike utsendelser ikke har noen som helst slags avtalemessig tilknytning til de aksessleverandører som leverer epost-tjenester til klageren.

Selv om avsender betaler alle kostnader for distribusjonen, så er det mottaker som betaler for transporten av disse meldingene. Dette blir særlig synlig når mottaker er knyttet til oppringte telefonlinjer og betaler for de tellerskritt som går med til å laste reklamebudskapet ned til egen PC.

Siden 1. januar har man i Norge kunnet reservere seg mott uønsket direktereklame, som et ledd i den nye personopplysningsloven. Men norsk lovgivning hindrer ikke at utenlandske aktører benytter epost-mediet til å sende spam til norske epost-adresser. Selv om slike reklamesendinger formelt sett innebærer brudd på norsk lov, er likevel risikoen for straffeforfølging minimal, både fordi selskapene befinner seg utenfor norsk jurisdiksjon, og fordi det er vanskelig og kostbart å bevise hvem som virkelig står bak.

Det eksisterer flere produkter som skal kunne foreta en teknisk filtrering som hindrer søppelposten i å bli lest av adressaten; både filtre som fysisk befinner seg hos aksessleverandøren og hos sluttbrukeren.

Selv om det tilsynelatende er teknisk mulig å blokkere for formidling av spam, er ikke Nettnemda kjent med at noen norsk kommersiell aksessleverandør av epost tilbyr dette i dag.

Nettnemnda konkluderer med følgende: "I spørsmålet om det strider i mot god nettskikk å videreformidle uønsket direktreklame står to hensyn mot hverandre: Det første hensynet er klagerens uttrykte ønske om ikke å motta denne type direktemarkedsføring, det andre er aksessleverandørens plikt til å formidle alle meldinger adressert til mottager fram til adressaten.

For Nettnemnda er det ingen tvil om at det siste hensynet er viktigere enn det første. Følgelig strider det ikke i mot god nettskikk for aksessleverandører å videreformidle uønsket reklame per epost. Når det gjelder klagerens ønske om et filter som fjerner for eller blokkerer for spam, så mener Nettnemnda at dette for øyeblikket best ivaretas ved at klageren selv installerer et slikt filterprodukt."

Nemnda oppfordrer aksessleverandørene om å tilby hensiktsmessige filtre mot slik reklame, som tilleggstjeneste til sine kunder, og peker også på forbedringspotensialer i reservasjonsregisterets informasjon om sperring mot direkte markedsføring.

Til toppen