Griper ikke inn mot nett-hets

Datatilsynet griper ikke inn mot nettsteder som henger ut sosialarbeidere, jurister og journalister.

Datatilsynet mottok våren 2004 flere klager på nettstedet psykopat.no/likestilling.com.

Klagerne, flere barnevernsansatte, sosionomer og vernepleiere mente seg uthengt på nettstedet. I tillegg ble advokater, dommere, journalister og psykologer omtalt på nettsiden. På nettstedet er enkeltpersoner identifisert med navn og arbeidssted og subjektive vurderinger blir knyttet til flere av de omtalte personene. Det er til og med vist bilde av mange av de omtalte.

Klagerne oppfattet vurderingene som tildels svært krenkende.

I går offentliggjorde Datatilsynet sin reaksjon på klagene. Tilsynet sier det ikke vil gripe inn i saken fordi det ikke har godt nok lovgrunnlag. Årsaken er at problemstillingen ligger i grenseområdet mellom personvern og ytringsfrihet.

Bærum kommune, som fører saken på vegne av ansatte, setter spørsmålstegn ved lovanvendelsen.

– Vi synes det er synd at de slår fast at de forvalter en lov de selv synes er uklar. I avveiningen har de pekt på at sidene krenker personvernet, men at innholdet har en samfunnskritisk karakter. Vi mener dette er feil lovanvendelse, sier Just Finne, kommuneadvokat i Bærum til Asker og Bærum Budstikke.

Dersom hele personopplysningsloven kom til anvendelse, ville den som hadde lagt ut disse opplysningene måttet ha samtykke, lovhjemmel eller et annet lovlig grunnlag for å bruke opplysningene, mener Finne.

Datatilsynet begrunnet at det finnes unntak fra personopplysningsloven når personopplysninger brukes utelukkende til «journalistiske, herunder opinionsdannende formål» (Personopplysningslovens § 7).

Også enkeltpersoner og politiske eller ideelle organisasjoner som behandler personopplysninger som del av sine ytringer om samfunnsforhold, omfattes av dette unntaket.

Tilsynet må dermed ta stilling til hva som er «opinionsdannende formål».

Datatilsynet er av den oppfatning at behandlingen av personopplysninger på de aktuelle internettsidene, isolert sett krenker personvernet. Samtidig kan man si at innholdet totalt sett utgjør samfunnskritikk, der barnevernstjenestens og domstolenes behandling av aktuelle saker stilles i et kritisk søkelys.

Det er dermed i denne saken uklart om ytringene skal anses som «opinionsdannende» eller ikke.

Datatilsynet kommer etter dette til at saken må avvises, men peker i sitt brev på at personopplysningsloven skal etterkontrolleres i 2005, og kommer i dette arbeidet til å be om at bestemmelsen i lovens § 7 gjøres klarere.

De omstridte svartelistene har ligget lenge på nettet. Da Budstikka var inne på sidene torsdag ettermiddag var en saksbehandler i Bærum omtalt både med navn og bilde. I en lengre omtale advares andre mot å få vedkommende som saksbehandler. Både saksbehandlere, advokater og journalister er hengt ut på samme liste. Det er en gruppering som kaller seg Gruppen for familiens selvstendige rett som står bak siden.

Til toppen