Grunnskolen trenger datautstyr for minst 280 millioner kroner

Bill Clinton vil øke de føderale bevilgningene til IT i grunnskolen fra 257 millioner USD i år til 500 millioner neste år. Skal Norge nå det nivået USA er på i dag, må vår grunnskole få utstyr verdt minst 280 millioner kroner.

Hvis du sammenlikner >innsettelsestalen til USAs president Bill Clinton med planleggingsminister Bendik Rugaas' IT-politisk redegjørelse til Stortinget vil du finne en rekke felles trekk. Særlig iøynefallende er den vekten begge legger på utdanningssystemets betydning for at sosiale forskjeller skal jevnes ut og ikke økes.

Dette er ikke kontroversielt. Det er bare gledelig. Det inspirerer til videre satsing.

Penger til grunnskolen er kommunenes ansvar i Norge, delstatenes ansvar i USA. Rugaas passet på å understreke skoleeiernes ansvar i sin redegjørelse.

Ifølge den amerikanske avisa USA Today går Clinton inn for å øke de føderale bevilgningene til IT i skoleverket med over 240 millioner USD til 500 millioner i neste statsbudsjett som skal tre i kraft 1. oktober i år.

Mesteparten av økningen skal gå til å styrke et fond kalt "Technology Literacy Challenge Fund" (fond til å fremme fortrolighet med teknologi). Fondet er tilgjengelig for delstater som vil gi skoler tilgang til Internett og annen datateknologi. Årets bevilgning på 200 millioner dollar skal økes til 425 millioner, og det er uttalt at bevilgningene skal minst holde seg på dette nivået fram mot år 2000.

Resten av økningen går til ulike partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet med tiltak rettet mot bestemte lokalsamfunn. Her skal årets 57 millioner dollar økes til 75 millioner.

Clinton-regjeringen har et uttrykt mål at hvert offentlig klasserom i USA skal utstyres med en datamaskin innen år 2000. I 1993 var det 16 grunnskoleelever per tilgjengelig pc. I 1996 var forholdstallet nede i 10 elever per datamaskin.

Hva slags bevilgninger må planleggingsministeren få grunnskolens eiere til å punge ut med for at vi skal komme på høyde med det som er utgangspunktet for USAs videre satsing?

– De siste tallene vi har på antall elever per pc i grunnskolen er fra tidlig i 1995, forklarer Vibeke Thue i Nasjonalt Læremiddelsenter, og viser til grunnlagsmaterialet for Handlingsplan for IT i utdanningen 1996–99. – Det er store forskjeller fra kommune til kommune, men også innen kommunene. Men i gjennomsnitt er det 24–25 elever per pc i grunnskolen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 477.200 elever i den norske grunnskolen i 1995. Tallet øker svakt.

Vi kan gå ut fra at rundt 480.000 norske grunnskoleelever disponerte til sammen ca 20.000 pc-er i 1995. Skal forholdstallet ned til 10 elever per pc, må det kjøpes inn rundt 28.000 maskiner slik at det samlede tallet kommer opp i 48.000.

Med en gjennomsnittspris på 10.000 kroner per pc – det forutsetter gode rabatter siden utstyret må omfatte multimedia og tilgang til Internett – er vi oppe i et samlet behov på 280 millioner NOK bare for å nå det nivået USA er på i dag, og som de amerikanske myndighetene synes er så utilstrekkelig at de nesten dobler de øremerkede statlige tilleggsbevilgningene.

I tillegg kommer behovet for å oppgradere den eksisterende maskinparken.

Dessuten må man jo være helt enig med Rugaas når han understreker: "Jeg vil advare mot en for ensidig oppmerksomhet omkring utstyr. Det er mange elementer som må på plass, ikke minst når det gjelder kompetanseoppbygging."

Poenget er at disse mange elementene også krever sitt i midler, ikke bare ord.

Det kan derfor ikke være utilbørlig å foreslå spesielle statlige tiltak for å ruste opp grunnskolens utstyrsnivå og kompetanse i informasjonsteknologi.

Som Rugaas så treffende slår fast: "Aldri har vi hatt så mange muligheter til å gjøre ting som tidligere var umulig, ikke minst når det gjelder å forbedre menneskelig livskvalitet. Problemet er ikke at maskiner tilpasset våre allehånde behov lærer å tenke som mennesker, men at vi glemmer å gjøre det. Dette er kanskje den største utfordringen i alle de valg som må gjøres på veien mot det gode samfunn."

Hvem kan komme til å glemme den tanken at vår felles framtid minst må verdsettes til grunnskolens pris?

Til toppen