Ha det morsomt som IT-sjef

Den danske boken "IT-ledelse i praksis" er en fin introduksjon til en av de vanskeligste stillinger i dagens organisasjoner, IT-sjefens. Dette mener Tore Audun Høie, som selv har skrevet flere bøker.

En ny dansk bok med tittelen "IT-ledelse i praksis" anbefales. Den sier selv at den er beregnet på små og mellomstore bedrifter, men også store IT-organisasjoner har noe å hente.

For eksempel hevder boken at man skal ha det morsomt som IT-sjef. I Norge har vel knapt noen hevdet at sjefen skal ha det morsomt (undertegnede unntatt).

Bokens stil og innhold er preget av dette. De store oppgavene som påligger en IT-sjef virker mer overkommelige i boken enn i andre presentasjoner, og følgelig kan boken tjene som en oppmuntring i en hverdag preget av jag og stress.

En stor del av boken er viet ledelse, og kan med fordel benyttes også av ledere utenfor IT. Forfatteren Asger Søndergård Olesen gjør mye ut av begrepet delegering og hva han kaller "coaching". En viktig oppgave for en leder er å skape dyktige medarbeidere, og så får med ett jobben en ny dimensjon.

Norske toppledere som forsøker å styre firmaet fra hytta med mobiltelefon er eksempler på det motsatte. Delvis klarer de ikke delegere, delvis utvikler de ikke medarbeiderne ved å gi dem ansvar.

Olesen skriver også meget om IT-strategi, og kommer her inn på at IT-sjefen må være faglig dyktig (i Norge har dette vært omstridt), og forstå forretningsområdene. Olesen er IT-sjef på sykehus, så han har sikkert oppfattet utfordringen med det siste utsagnet.

Før en ambisiøs og forretningsorientert IT-strategi kan legges, hevder Olesen at man må sørge for en velfungerende infrastruktur. Dette kan selvfølgelig ses som en del av strategiarbeidet, men det kan virke skuffende på brukere om denne delen av strategien ikke gir dem konkrete gevinster. I Norge driver mange IT-avdelinger med så meget brannslukning at de ikke har tid til planlegging, så Olesen har et godt poeng.

Olesen ser IT-avdelingens arbeide som service, noe ikke alle er enige med ham i, i hvert fall ikke før de har tenkt seg godt om. Men ses arbeidet som service, må man finne ut hvem som er kunde og hva service skal bestå i.

Boken omtaler en såkalt "Ytelseskatalog" som definerer hvilke tjenester IT-avdelingen skal levere, og på hvilken måte. Dette kalles i mer standardisert språkbruk en servicekatalog, og innholdet en serviceavtale (eller SLA, Service Level Agreement). Men boken er likevel en bra beskrivelse av serviceavtaler. Blant annet understreker Olesen at man bør ha få, utvalgte avtalepunkter.

Et kapittel om superbrukere berører en problemstilling som svært sjelden er omtalt i litteraturen: hvordan involveres brukeren eller kunden i IT-avdelingens arbeide. Olesen beskriver dette godt, men et problem med hans fremstilling er betegnelsen superbruker. I Norge er dette ofte ensbetydende med en ekstremt IT-orientert person som formelig elsker teknologi, selv om han (det er som oftest en han) egentlig burde arbeide med andre oppgaver. Slike superbrukere kan lett motiveres til å innføre det nyeste og fineste bare fordi teknologien er forlokkende. Og er ikke nødvendigvis de beste til å lære opp andre og kommunisere med ledelsen.

En annen mulighet er å utvelge koordinatorer som i større grad er brukernes representanter.

Med 'systems management' ser det ut som boken mener metodikk, men hva som presenteres er stort sett tanker om store, ikke-standard programpakker. Ettersom man i Danmark stort sett ikke kjenner IT service management, kan dette unnskyldes, men bør rettes opp i senere utgaver av boken. De kommer temmelig sikkert.

Avsnittet sikkerhet viser godt overblikk, og de angitte 14 kontrollområdene kan være en god start for å planlegge sikkerhetsarbeide, delegere sikkerhetsoppgaver og følge dem opp. Sleipner-saken har vist hvor galt det kan gå når man ikke har overblikk og ikke har lagt arbeidet i faste rammer.

Men avsnittet burde henvist til internasjonale standarder for sikkerhet, og til videre lesning. Dette er en generell svakhet ved boken: den er en introduksjon til IT-sjefens arbeide, men viser ikke tilstrekkelig hvor vanskelig dette egentlig er når man skal gå i dybden. Referanseliste finnes bare til noen få Internett-tjenester, ikke til supplerende faglitteratur. Litteraturreferanse bør med i neste utgave, særlig bør leseren kunne finne hovedstandarder som berører IT-sjefens arbeide.

En neste utgave er i høy grad aktuelt, fordi boken er god og viktig, og det finnes svært få alternativer på markedet. Den er en fin introduksjon til en av de vanskeligste stillinger i dagens organisasjoner, IT-sjefens.

"IT-ledelse i praksis", av Asger Søndergård Olesen. IDG forlag 2000.

Til toppen