Foreningen Hackers Online Norge ble startet for tre uker siden, og vil bli et aksjeselskap etter jul.
- Organisasjonen opererer bare med "talsmenn". Vi kan ikke gå ut med navn. Hadde vi hatt råd, ville vi ansatt en som kunne være vårt ansikt utad, som kunne operere under fullt navn og stå for kontakt med presse og kunder, sier talsmann "Spectom" til digi.no.
Det er nick'et han bruker på nettet. Og dette nick'et er kjent i hackermiljøet.
Han påstår også at et stort norsk selskap er interessert i produktet, og et eventuelt oppkjøp av foreningen.
- Selskapet er ute og sniffer litt på oss, som Spectom uttrykker det.
Hackers Online Norge består av syv personer. En av dem er en deltidsansatt "økonomi-guru", de andre seks er "whitehats". Foreningen tilbyr bedrifter sikkerhetskontroll av domener eller IP-adresser og overvåking, slik vaktselskaper er tilstede i fysiske butikker.
- Det er viktig at vi fremstår som seriøse. Hacker er et negativt ladet ord i Norge, mens det er positivt og populært i England og USA. Whitehats er omvendte hackere (eller rettere; omvendte crackere - se forklaring nedenfor); de bruker sin kompetanse og fagkunnskap for å hjelpe andre.
Foreningen hevder å følge gjeldende lover og regler i sitt arbeid.
Hackers Online har en svært spesiell form for rekruttering av "nye medarbeidere".
- Ingen får engasjemet her uten videre. Vi forutsetter en "brag wall" eller en skrytevegg. Det er en hjemmeside som settes opp i et godt skjult domene. Her skriver hackerne opp egne hacks de er stolte av, og de oppgir sitt nick som bør ha respekt i miljøet. (Hackere oppnår respekt i hackermiljøene ved å kunne vise til vanskelige og prestisjefylte innbrudd, ikke nødvendigvis ødeleggende innbrudd.)
Så kommer opptaksprøven. Tilsvarende et tradisjonelt jobbintervju. Her skal den jobbsøkende hackeren sammen med en whitehat (representant for foreningen) ta kontakt med den forulempede bedriften, bekjenne sine synder (fortelle hva han har gjort, hvordan, hvorfor, og hvordan det kan rettes opp igjen).
Hackeren må "be om unnskyldning", og eventuelt rette opp feilen selv.
- Det må i tillegg være "hold" i hacket, forteller Spectom.
- Da først, kan et engasjement diskuteres. Når man viser vilje til å gjøre opp for seg.
Hackermiljøet i Norge består, ifølge Spectom, av åtte aktive grupperinger i tillegg til en del enkeltindivider som jobber med blant annet bedriftsetterretning på bestilling.
Pluss et ukjent antall cracker-foreninger.
Og det er ikke til å komme utenom i denne sammenhengen; forvirringen ved bruk av betegnelser som hacker og cracker.
En hacker innehar stor datakunnskap. Og denne kunnskapen brukes ikke alltid til et positivt formål. En cracker er en "hacker-wannabe". Crackere må ofte bruke tilleggsprogrammer for å komme inn på andres servere, og de vil ødelegge. En cracker kan like gjerne være Per på 13 som sammen med vennekretsen tilbringer fritiden foran datamaskinen med det mål å ødelegge og bryte seg inn på andres hjemmesider, som Ole på 35 som cracker litt på fritiden.
Det må legges til at dette er en hackers definisjon.
Og husk; en hacker skryter aldri. Bare på skryteveggen er det lov å skryte av prestisjefylte hack. Og hack det skrives om i media.
Les også digi.no-journalist Harald Brombachs epistel "Ordforvirring i kyberrommet".
