Håkon Styri: - Det er størrelsen det kommer an på

Det er ikke noe poeng å komme først, ut over den gleden man selv får ut av denslags. Poenget er å være den første til å utnytte kommersielle muligheter. For å klare det er det størrelsen og evnen til å manøvrere som er kritiske faktorer.

Forrige uke skrev Pål Leveraas at det er nordmenns lodd å komme for tidlig til fester og brukte Leiv Eriksson og Amerika som eksempel. Det er kanskje ikke det beste eksemplet. Andre hadde oppdaget Amerika lenge før Eriksson. Holder vi oss likevel til sammenligningen med Columbus så er ikke poenget at han var der først, det var bare smart markedsføring. Poenget er at han ønsket å løse et problem for som flere land i Europe hadde.

Timingen var riktig, men som det ofte skjer kom Columbus fram til noe helt annet enn det han reiste ut for å finne. Hadde nordmenn husket 500 år tilbake ville de sikkert fortalt ham at det lå en stor hindring på sjøveien til Asia. Det kan godt tenkes at Columbus ville tenkt at det var like spennende å gjenoppdage Amerika, men det spørs om investorene hadde vært like ivrige til å satse på en slik plan.

Oppfinnsomhet og forretningssans

Det er ikke noe særnorsk fenomen å oppdage eller finne opp noe litt for tidlig for en kommersiell suksess, og det er flere land enn Norge hvor industri og finans har latt mulighetene gå fra seg. Når man skal parre oppfinnsomhet med et sunt forretningsinstinkt, står og feller den kommersielle suksessen med forretningsteften.

Om kvinner og menn er fra Venus og Mars så kommer oppfinnere og forretningsfolk fra hvert sitt solsystem. Og, det er svært langt mellom dem som har begge egenskapene.

Uansett, svært mange oppfinnelser er ikke helt nye. Ta telefaksen som så godt som alle bedrifter skaffet seg i løpet av 1980-tallet. Den moderne utgaven var et resultat av japans behov for å sende sine skrifttegn, for dem var teleksen utilstrekkelig. Men, telefaksen er eldre enn som så. Den første som var i bruk ble laget i Frankrike på 1860-tallet. Den ble endog forsøkt introdusert i Kina ettersom oppfinneren så et behov for å sende kinesisk skrift som faksimile i stedet for telegrafikoder.

Det franske telegrafvesenet var meget skeptisk til dette påfunnet og bruken av telefaks ble strengt regulert. I enkelte tilfeller var det bare anledning til å sende signaturen som faksimile, resten av dokumentet måtte telegraferes. Som en tidlig standard for elektronisk signatur var ikke denne tidlige telefaksen noen suksess, og først på 1970-tallet fant telefaksen et massemarked - i Asia.

Når det gjelder å være først

Ett sted gjelder det å være først - på patentkontoret. Alexander Graham Bells advokat slo Elisha Gray med et par timer da søknaden om det som skulle bli verdens mest verdifulle patent ble levert. Den lille detalj at Bells oppfinnelse ikke virket klarte advokatene til Bell og ikke minst, Bells investorer, å takle i de rundt 600 rettssakene som fulgte. De etablerte ett telefonimonopol og flere advokatformuer

Nå og da blir jeg spurt hva som ville skjedd dersom Gray hadde kommet før Bell. Antagelig ville det blitt forferdelig mange tvister rundt patentet da også, og det viktige spørsmålet er om Gray og hans investorer ville fulgt en like offensiv linje som Bell. En annen ting er at Gray muligens hadde solgt rettighetene til telegrafselskapene, som i sin tur ville holdt igjen ganske kraftig så ikke denne telefonen skulle slå beina under kjernevirksomheten deres - telegrafi.

Hadde Grays søknad kommet til patentkontoret før Bells kunne introduksjonen av telefoni blitt en slags parallell til dagens introduksjon av bredbånd. Det er kanskje best å ikke tukle med historien.

Og om man ikke er først

En annen viktig oppfinnelse som kom omtrent på samme tid som telefonen er den elektriske glødelampen. Det er som regel Thomas Alva Edison som får æren for den oppfinnelsen. Noen oppslagsverk har likevel fått med seg Edison slett ikke var først. Da han startet utviklingen i 1878 annonserte han først han skulle lage glødelamper, fikk finansiert arbeidet av en gruppe investorer og kjøpte rettighetene til en glødelampe som ble patentert i Canada i 1875. Edison visste hva kampen egentlig dreide seg om. Han deltok også i kappløpet om å patentere nøkkelteknologi som kunne brukes til å velte Bells telefonimonopol.

I motsetning til Bell tapte Edison flere rettssaker om glødelampepatenter, men ettersom han hadde et sunt forretningsinstinkt og hadde sikret seg kontrollen over kraftforsyningen ble han vinneren av kommersialiseringen. I tillegg kjente han verdien av PR. Det er Edisons navn vi husker.

Sofasurfebrettet

I dag er det amerikanske Bell-monopolet forlengst delt opp, og den tvilsomme plassen som stor stygg ulv holdes for tiden av Microsoft. Når jeg ser på norske Screen Media tviler jeg litt på hvor stor hjelp det hadde vært med bedre timing og finansiell ryggrad. Hadde de hatt en håndfull patenter så ville det vært leit om de ikke hadde hatt økonomi og en forretningsplan til å dra nytte av investeringene når Microsoft nå har funnet tiden riktig til å satse på dette produktet. Dessverre fant jeg ingen amerikanske patenter i Screen Medias navn ut over et beskyttet mønster for utformingen av surfebrettet.

En annen ting er at jeg er ikke så sikker på hvordan jeg skal tolke en påstand om at Screen Media var først. Første gangen jeg hørte om selskapet og forretningsidéen deres hadde jeg allerede funnet et amerikansk selskap med et lignende produkt. Jeg skal ikke komme inn på hvorfor jeg lette, men jeg regnet med at flere arbeidet med slike produkter allerede den gangen jeg starte å lete.

De var i alle fall tidlig ute, men jeg vet ikke hvor stor trøst det er. Det som teller er å være stor nok på det tidspunktet det virkelig gjelder.

Og, så er det kjekt å ha noen patenter på baklomma.

Til toppen