Sinke: Oslo ligger langt bak byer som Stockholm og København med å tilby innbyggerne digitale publikumstjenester. (Bilde: Per Ervland)

Halvdigitalt tøv i Oslo kommune

- Gjør som København og Stockholm. Spar milliarder på smarte IT-løsninger.

Kommune-Norge ligger i bakleksa og kaster bort enorme summer på gammeldagse løsninger. Forvaltningens tilbud til innbyggerne preges av et skjemavelde og papirer som må sendes frem og tilbake med treg og dyr post.

Dette må det bli slutt på, mener IKT-Norges direktør for samfunnskontakt Heidi Arnesen Austlid.

- Oslo er digitalt sett helt horribel, sier Austlid til digi.no.

- Dette handler om å ha visjonære ledere som ønsker god borgerservice, sier IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid.
- Dette handler om å ha visjonære ledere som ønsker god borgerservice, sier IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid.

I hovedstaden er selv ikke barnehagesøknaden digitalisert. Bare delvis. Du kan søke elektronisk med den offentlige MinID-ordningen, men får svaret returnert med ordinær postgang.

Så får man nytt brev med tilbud om plass, som må besvares manuelt med inntektsopplysninger, og en ny runde med frimerker.

- Dette kunne man løst ved å hente ut offentlig tilgjengelige data. Og så bekrefte plassen med en SMS. I dag har vi et halvdigitalt andrevalg, fremfor et digitalt førstevalg, sier Austlid.

IKT-Norge-direktøren holdt i helgen et innlegg for finanskomiteen i Oslo bystyre. Anledningen ble brukt for å vise til erfaringene fra våre langt flinkere naboland.

- Jeg fortalte de om hvordan situasjonen er i Stockholm og København, som har mellom 50 og 70 heldigitale tjenester. De har valgt å sette innbyggerne i fokus når de konstruerte tjenestene.

Hun talte ikke for døve ører. Ideen om en døgnåpen, helautomatisk digital forvaltning ble raskt plukket opp og formelt lagt frem i form av et formelt forslag fra SVs bystyremedlem Ivar Johansen.

Vil ha døgnåpen, helautomatisk, digital forvaltning i Oslo: SVs Ivar Johansen.
Vil ha døgnåpen, helautomatisk, digital forvaltning i Oslo: SVs Ivar Johansen.

- Kan spare 1,5 milliarder hvert år

Overfor digi.no peker SV-representanten på at innsparingene ventes å være enorme.

- I Stockholm har totalinvesteringen vært 650 millioner kroner, spredd over mange år. Men dette tallet inkluderer både infrastruktur og tjenester. Og den siste biten har jo Oslo kommune uansett kostnader på, selv uten en helautomatisk, digital forvaltning. Oslo må rydde skikkelig opp i fagsystemene bak. Det er en stor jobb og er i tillegg også et stort organisasjonsprosjekt, sier Johansen.

København har regnet seg fram til at en manuell henvendelse koster 110 danske kroner, mens en digital bare koster 3 kroner. Med 33 millioner årlige henvendelser til danske kommuner gir det et innsparingspotensial på 0,7 milliarder danske kroner, fortsetter han.

- Omregnet til norske forhold blir det rundt 550 millioner kroner. På samme måte har danskene regnet på at en mer effektiv IT-bruk i kommunal sektor gir et gevinstpotensial på 2 milliarder danske kroner. Omregnet til norske forhold blir det en årlig besparelse på 1,5 milliarder kroner, poengterer Ivar Johansen.

Bonusen blir at det også blir enklere å være innbygger Utgangspunktet for digital-satsingen til både svenskene og danskene var at de var nødt til å spare penger. Den samme utfordringen har både Oslo og alle andre norske kommuner.

- Bonusen blir at det også blir enklere å være innbygger, sier Austlid, som gir Oslo kommune og finanskomiteen honnør for å ha invitert henne og ha startet prosessen. Hun sier også at hun er veldig glad for forslaget fra Ivar Johansen.

Ifølge Austlid er det på høy tid at norske kommuner begynner å se på seg selv som et servicekontor for innbyggerne. Foruten investeringene i digitale tjenester innebærer det også en større organisatorisk utfordring, legger hun til.

- De bør lære og suge til seg erfaringene fra byer som Stockholm og København.

- Hva tror du er årsaken til at Oslo ikke har innført digitale innbyggertjenester tidligere?

- Det politiske miljøet. Dette handler om å ha visjonære ledere som ønsker god borgerservice, sier IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid.

- Jeg mener Oslo kommune har tenkt for smått, sier Johansen. Kommunen har i for stor grad tenkt klattevis og delt, sektorvis og etatsvis. Man har ikke i tilstrekkelig grad hatt en overordnet og helhetlig tenkning før de aller siste årene. Derfor vil et slikt prosjekt som jeg foreslår være krevende, men uansett noe en framtidsrettet kommune bare må komme i gang med, sier Ivar Johansen.

Selv ville han prioritert følgende oppgaver ved en digitalisering: barnehagesøking, eldreomsorg og pleietilbud, fritidstilbud, offentlige data, samhandling skole-hjem, kulturtilbud og Plan og Bygg.

Om 1-2 år kan innbyggerne i Oslo begynne å se fruktene av IT-satsingen, mener Høyres Eirik Lae Solberg, som leder finanskomiteen i bystyret.
Om 1-2 år kan innbyggerne i Oslo begynne å se fruktene av IT-satsingen, mener Høyres Eirik Lae Solberg, som leder finanskomiteen i bystyret. Bilde: Marius Jørgenrud

IKT-Norge ble invitert av lederen i bystyrets finanskomitee, Eirik Lae Solberg fra Høyre. Til digi.no sier han at erfaringene fra København og Stockholm er noe man bør bruke også i Oslo kommune.

- Nå gjelder det å komme i gang med å levere bedre digitale tjenester til innbyggerne og gjøre de riktige valgene, sier Solberg som opplever at det er bred politisk enighet om dette i bystyret.

Hva er da gangen videre?

- Det er litt vanskelig å si når de enkelte digitale tjenestene vil bli tilgjengelig. Jeg mener at det nå er viktig å se på hvilke tjenester som bør tilbys digitalt. Og så gå i gang med å utvikle dem. I løpet av 1-2 år bør innbyggerne kunne merke at det begynner å komme, sier finanskomiteens leder.

Eirik Lae Solberg har ikke regnet på hva byen kan spare gjennom å investere i smartere løsninger, men har store forventninger til gevinst.

- Jeg er overbevist om at det er mulig å spare penger på å bruke IT smart i forvaltning og samtidig gi et bedre tilbud tilbake til innbyggerne.

    Les også:

Til toppen