Terje Breivik, nestleder i Venstre, doblet sitt bredbåndsvalgflesk i fjor høst. Nå er det ikke lenger så viktig om målet er 100 eller 200 Mbit/s for mesteparten av landets befolkning. (Bilde: All Over Press)

Halverer bredbånd-valgflesk

Nå foreslår Venstre 100 megabit til folk flest.

Venstres nestleder Terje Breivik går tirsdag til uken på Stortingets talerstol for å fremme forslag om en nasjonal bredbåndsplan.

Allerede nå kan du lese forslaget i kortversjon (pdf).

Planen går i all enkelhet ut på tre ambisjoner. (1) 90 prosent av alle norske hjem, næringsliv og offentlige virksomheter skal ha tilbud om 100 megabit/s bredbånd innen 2020. Samme kapasitet og mål skal ha 40 prosent dekningsgrad allerede innen 2015.

(2) Staten skal legge til rette for at Norge får et landsdekkende stamnett nummer to, for å gjøre avhengigheten av Telenors stamnett mindre og bidra til bedre konkurranse.

(3) Norges fiber-kapasitet mot utlandet styrkes, konkret ved at det tilrettelegges for etablering av nye undersjøiske kabler.

– Dette har jeg stor tro på at blir vedtatt, mer eller mindre i tråd med det Venstre nå foreslår. Telekom- og bredbåndsatsingen brukte vi en del tid på i Nydalen (sonderingene mellom Venstre, Krf, Høyre og Frp om grunnlag for regjeringsplattform), sier Breivik til digi.no.

100? 200?

Alt dette er forslag Venstres nestleder trakk frem også under valgkampen i fjor høst. Men da var ambisjonen enda høyere: Alle bør få 200 Mbit/s.

– Som et minimum må vi ha ambisjoner som svenskene. Minimum 40 prosent skal ha tilbud om 100 Mbit/s båndbredde i 2015 og 90 prosent skal ha tilbud om 200 Mbit/s innen 2020. Det blir for uforpliktende hvis vi politikere ikke er konkrete nok, sa Terje Breivik.

Det var under et medlemsmøte i Norsk Fiberforening at han «doblet» målet til stor jubel fra fiberbransjen. To uker senere ble han valgt inn til sin første periode på Stortinget.

Nå har pipen fått en annen lyd.

– 100 eller 200 megabit er litt underordnet i denne sammenhengen. Det er teknologien brukt ved endepunktene som betyr noe. Fordelen med 100 kontra 200 er at det kan være mer teknologinøytralt, sier Venstre-nestlederen.

– Fordelen med 100?

– Det skjer for eksempel mye spennende basert på radiobasert bredbånd, noe vi har tatt høyde for i forslaget ved å legge til rette for større frekvensspektrum. Vi politikere kan ikke låse oss fast i teknologivalg.

I forslaget, som legges frem av Terje Breivik og partikollega Ketil Kjenseth, understreker de at forrige regjering, de rødgrønne, begrenset sine bredbåndsambisjoner ved at tilgang burde være av «tilstrekkelig kapasitet».

– Hvor hadde norske skiløpere vært i dag hvis målsettingen hadde vært å være tilstrekkelig god på ski? Du må ha definerte mål som ambisjon, men ikke mer enn at det er realistisk å oppnå, sier Breivik til digi.no.

Forslaget legger opp til et spleiselag mellom offentlige og privat næringsliv for å finansiere målene. Det vises blant annet til en dekningsrapport fra analysefirmaet Nexia, som estimerer at kostnaden kan bli mellom 2,5 og 3,7 milliarder kroner.

Andre spesialister har redegjort for at utbygging til samtlige husstander, altså med bredbånd av de hastighetene vi snakker om her, kan koste et sted mellom 20 og 30 milliarder kroner. Men det er altså 100 prosent dekning.

Det er utbyggingen til de mest øde stedene, og den siste nøgne øy som er forbundet med de aller største kostnadene, og som for tilbydere av bredbåndtjenester er minst regningsvarende.

– Terje Breivik, hvor mye er det rimelig at staten skal spytte inn for at folk som frivillig velger å bosette seg på svært avsidesliggende steder skal få tilgang til 100 megabit/s bredbånd?

– Nei, å komme med noe tall på sånt er egentlig helt uinteressant. For det første vet vi ikke kostnaden på dette. Det kan også være behov om 100 Mbit på den ytterste nøgne øy, noe som også kan utløse stor verdiskaping hvis det tilbys.

    Les også:

Til toppen