Halvert år 2000-regning i Forsvaret

Regningen for å rette år 2000-problemet blir bare på 350 millioner kroner, halvparten av hva Forsvaret selv tidligere antok. Men heller ikke Forsvaret rekker å rette alle feil.

Endelig en hyggelig nyhet i forbindelse med år 2000-problemet. Da Norge for alvor våknet til år 2000 problemet i fjor, fortalte Forsvaret at de så for seg en regning på i hvert fall 700 millioner kroner for å rette datoproblemet.

Mange fryktet nok en enda høyere prislapp, for datasystemer og elektronikk styrer nesten alle våpensystemer - fra luftvernraketter og fregatter til stridvogner og radaranlegg. I tillegg er Forsvaret en minikopi av det sivile samfunnet med alle andre typer elektronikk og datasystemer man finner der.

- Regningen er halvert i forhold til det man først trodde, primært fordi det viser seg at de fleste systemer med innebygget elektronikk ikke har noen datofunksjon som må rettes, sier Bjørn Rollheim til digi.no. Rollheim er major i Forsvarets Overkommandos Informatikkstab og år 2000-koordinator i Forsvaret.

Det er særlig Hæren som slipper billig unna. Hæren hadde estimert et år 2000-budsjett på 500 millioner kroner, men den endelige prislappen ender opp på rundt 140 millioner kroner.

Rollheim forteller at man ikke har funnet noen særlige år 2000-problemer i stridselektronikk. Det eneste eksempelet han kan huske er en del brannvarslingsutstyr som må oppgraderes. I tillegg har Forsvaret brukt mye ressurser på retting av mer tradisjonelle datasystemer for drift og administrasjon (se sak om SAP-kjøp under).

- Vi blir ikke ferdig med alt, men generelt ligger vi godt an. Vi kommer til å rekke å rette alle virksomhetskritiske systemer. Et eksempel på hva Forsvaret ikke blir ferdig med, kan være adgangskontrollsystemer. Det er ikke noen krise for oss. Skulle noe slik oppstå plasserer vi ut en MP-vakt. Vi har jo mye folk vi kan innkalle, sier Rollheim.

Forsvarets år 2000-koordinator påpeker at Forsvaret i sin natur står sterkt til å takle et problem som år 2000-skiftet.

- Forsvaret er en krisetrenet organisasjon med mange beredskapsplaner for å håndtere uforutsette situasjoner, dette burde vi være flinke til. I tillegg til mye mannskap, har vi for eksempel også svært mange nødaggregater, for vi har alltid måtte kunne operere uten strømnett. Blant annet er vårt primære digitale kommunikasjonsnett komplett forsynt med aggregater.

Rollheim vet ennå ikke hvor mye ekstra mannskap som vil være på vakt på nyttårsaften, men indikerer at en god del vernepliktige må regne med en champangne-fri kveld. Det norske forsvaret vil kunne stort sett fungere som normalt 1. januar, lover Rollheim.

Til toppen