Han firedoblet Irlands programvareeksport

Barry Murphy var Irlands "National Software Director" fra 1991 til 1997. I disse årene firedoblet Irland sin programvareeksport, og ble nummer to i verden, bare slått av USA.

I dag er Murphy leder for Cullinane Group, men han er like brennende engasjert i å fremme sitt lands IT-status. Han legger vekt på utdanning og en offentlig næringspolitikk innrettet på nyskaping og på å tiltrekke utenlandske selskaper.

Annethvert år gjennomfører Irland en undersøkelse for å anslå tallene for programvareeksporten. Den nyeste undersøkelsen vil bli offentliggjort i løpet av februar.

- Jeg vil anslå at den samlede eksporten vil vise seg å komme opp i rundt fire milliarder irske punt (41 milliarder kroner). Mesteparten av dette skyldes Microsoft og andre store amerikanske produsenter som har etablert seg i Irland. Men lokale selskaper eksporterer nok for et sted mellom 500 og 600 millioner punt (altså mellom fem og seks milliarder kroner).

Irland er blitt det europeiske hovedkvarteret for en rekke av verdens største programvarehus.

- Over 90 internasjonale programvareselskaper har etablert seg i Irland. I tillegg til Microsoft finnes alle de store amerikanske navnene som Novell, Lotus, Digital, Symantec, Oracle med flere. Også norske Funcom har etablert seg hos oss.

Murphy nevner mange forhold som gjør Irland tiltrekkende for de største amerikanerne.

- Jeg vil først og fremst nevne skattenivået: Utenlandske selskaper som etablerer seg i Irland beskattes med 10 prosent. Så kommer det at utdanningsnivået vårt innen informasjonsteknologi er høyt. Et tredje poeng er at vi alle snakker engelsk. Særlig amerikanske selskaper legger vekt på dette. Et fjerde moment er det faktum at vi som EU-medlemmer tilhører et stort, fritt og enhetlig marked.

I begynnelsen spilte også det relativt lave lønnsnivået en positiv rolle i å tiltrekke utlendinger.

- Vi hadde avgjort lavere kostnader enn amerikanerne og andre land i Europa. Men nå stiger lønnsnivået, og fordelen er i ferd med å bli borte.

Veksten i utenlandske etableringer har kommet samtidig med en oppblomstring av lokal programvareindustri.

- Vi er nå oppe i en etableringsrate på 50 nye programvareselskaper i året. Det finnes i dag 500 irske programvarehus, og 80 prosent av dem arbeider primært mot eksportmarkedet.

Den irske IT-bransjen har siden 1970-tallet vært mest opptatt av å drive fram eksport-orienterte produkter, og mindre av å utvikle tjenester.

- 79 prosent av selskapene er produktorienterte, det vil si at markedsføringen fokuserer på egenutviklede produkter. Tjenester kommer som en følge av produktsalget. Mange får sine første kunder i utlandet.

For å tiltrekke velutdannede unge mennesker til nyetablerte IT-selskaper, eller oppmuntre dem til å starte sine egne, spiller opsjonsavtaler en sentral rolle.

- Selskaper som ikke har slike ordninger, opplever problemer med å rekruttere. Ordningene er gjort mer tiltrekkende gjennom en ny skatteordning som trer i kraft samtidig med det nye statsbudsjettet 1. april. Her nesten halveres skatten på kapitalinntekt fra 38 prosent til 20 prosent.

Den irske inntektsskatten har to nivåer, henholdsvis 25 prosent og 46 prosent. En enslig person uten gjeld betaler 25 prosent skatt på de første 12.000 punt (125.000 kroner). Har man forsørgelsesbyrde og huslån, er det typisk at de første 30.000 punt (311.000 kroner) beskattes med 25 prosent.

- Staten har en finansieringsordning for forskning og utvikling som er svært gunstig for små bedrifter. I praksis får de med gode prosjekter dekket rundt halvparten av sine FoU-utgifter.

Murphy understreker samtidig at irske IT-selskaper er gjennomgående flinke til å utnytte Internettet til å skaffe nye kunder i utlandet.

- Jeg har to eksempler. Et selskap i Dublin har vunnet to store kontrakter for å utvikle nettsteder for internasjonale selskaper. Markedsføringen og de innledende forhandlingene ble gjort over veven. Partene møtte ikke hverandre ansikt til ansikt før de skulle gå gjennom de endelige kontraktutkastene. I et annet tilfelle ble et irsk programvareselskap kontaktet av en tysk bank per e-post. Forhandlingene, oversendelse av demo og videre diskusjoner ble alle sammen ført over veven. Internettet gir små land og små selskaper anledningen til å drive effektiv internasjonal markedsføring og kundekontakt uten å etablere kontorer i utlandet. Dette vil få stor virkning på den internasjonale IT-bransjen.

Et nært samarbeid mellom bransje og myndigheter har gjort Irland i stand til å avverge den utdannings- og utstyrskrisen vi opplever i Norge på universitet- og høyskolenivå.

- Vi ble for mange år siden oppmerksomme på at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft ville bli kritisk. Bransjen samarbeidet med regjeringen om å markedsføre informasjonsteknologi, og særlig programvare, som et attraktivt yrke overfor elever i videregående skole. Det ble laget både skriftlig materiale og en video i MTV-stil, og vi samarbeidet nært med pressen for å få fram det riktige budskapet.

Høyskolene og universitetene hadde tilstrekkelig med lærere til å ta i mot de mange nye IT-studentene som kom. Det som var av kapasitetsproblemer ble løst ved å knytte til seg forelesere fra bransjen, og ved å øke antallet studenter per lærer. Datamaskiner har det alltid vært nok av, sier Murphy.

- Nå er IT-studiene stort sett fulltegnede, og vi ønsker ikke å ta inn flere på ren IT-utdanning. Det vi arbeider med nå, er å tilby bedre IT-kunnskaper i tilknytning til andre fag, særlig i næringsrettet utdanning og i matematikk. Spesialister innen fag som økonomi og administrasjon, med ekstra tilsnitt av IT, vil være svært attraktive på arbeidsmarkedet.

Forelesere fra bransjen er også nødvendig i en situasjon der lønnsnivået er i ferd med å gjøre det mindre attraktivt å undervise på heltid på høyskole og universitet.

- Det kan hende vi må få til en ordning der bransjen på en eller annen måte kan subsidiere lønningene til forskere og forelesere innen IT på høyskolenivå.

Murphy er nå opptatt av to spesielle problemer i tiden. Det ene er at kvinneandelen blant nye IT-studenter har falt fra 50 prosent til 33 prosent de siste årene. Det andre er at økende miljøbevissthet i Irland har gitt teknologi et dårlig rykte blant ungdommen.

Barry Murphy kommer på Rosing-seminaret på Software 98, som begynner onsdag 5. februar kl. 13.00. Mens næringsminister Lars Sponheim skal redegjøre for "hvordan vi skal gjøre det", kommer Murphy til å utdype erfaringene fra Irland.

Til toppen