Mo Gawdat fra Google X (Bilde: Marius Jørgenrud)

Han tør å drømme stort

Google X-direktøren mener nordmenn bør være mer gærne.

FORNEBU (digi.no): – Den menneskelige hjernen har en tendens til å undervurdere fremtidens muligheter.

Det sier Google X-direktør Mo Gawdat, det store trekkplasteret på Telenors konferanse om «digitale vinnere» denne uken.

Egypteren har selv startet femten selskaper, over halvparten av Googles kontorer verden over og leder nå søkegigantens hemmelighetsfull forskningslab X, hvor de skal skape det neste store.

Lite er kjent om hva X jobber med, foruten førerløse biler, teknobrillen Glass og det minst like ambisøse prosjektet med å gi internett til grisgrendte strøk verden over ved hjelp av flyvende ballonger.

Sci-fi

Det meste av teknologien vi i dag tar vi for gitt var science fiction for femten år siden. Hvor mange tror vi får oppleve telepati i løpet av livene våre, spør han, før han selv svarer at det har vi allerede.

Da med tankeoverføring og tankelesing ved at teknologien lar oss overføre data hele tiden. – Det er bare å ta bort skjermen og tastaturet, så er vi der.

– Jeg kan fjernlese ordene datteren min skriver på en skjerm gjennom brillene mine, og et kamera montert i en spenne i håret hennes.

Slik Mo Gawdat ser det handler ikke innovasjon om å løse et problem på en bedre måte. Det handler om å definere problemet bedre.

Oppgaven som er gitt ham, og teamet han leder, er stort. Google har en stor pengesekk, men den virkelige nøkkelen til søkeselskapets muligheter for å skape det neste store er den enorme brukermassen.

– Vi er ikke så opptatt av penger. Det kommer inn uansett når du bygger løsninger for så mange.

– Larry (Page, toppsjef i Google red.anm) ber oss ikke om å innovere smått. Vi skal fokusere på ting som virkelig vil revolusjonere noe, ikke med en tosifret prosentfaktor men med ti-gangeren. Google X er en maskin vi bygger som skal gjøre denne typen innovasjon.

Månelandinger

Gawdat forteller at det de jobber med er å definere et stort problem. Det må være noe som påvirker en milliard mennesker eller mer. Radikale løsninger. Gjennombrudd av typen amerikanernes månelanding i 1969. Derfor kaller de det «moonshots».

– Vi ser på helt nye tilnærminger til problemer. Bevisst radikal innovasjon. Da får du ting som selvkjørende biler, Google Glass og Loon. Vi gjør mer enn dette, men det er de mest kjente eksemplene.

«Loon», et navn like mye avledet av loony (gæren) som ballong er Googles ambisiøse prosjekt for å gi internett alle steder på jordas overflate.

– Internett bør være som luft, tilgjengelig overalt. I stedet for å bygge et tårn et sted, hvorfor ikke fly tårnet dit folk er. Så vi valgte heliumballonger. De flyr fritt rundt i verden og gir internettforbindelse. De er ikke stasjonære, så det trengs innovativ teknologi for å styre en flåte av dem.

Deler av innovasjonen her innvolverer en miks av oksygen og helium for å variere ballongenes høyde i stratosfæren. Da treffer de ulike nivåer med forskjellige vinder.

– Vi prøver å velge vennlige luftstrømmer for å treffe byer og områder vi ønsker å dekke. Med nok ballonger bør vi kunne være over hodene til folk til en hver tid på enhver kvadrattomme på jorda, sier Mo Gawdat.

Loon-prosjektet har pågått lenge, men har også videreutviklet seg mye. I begynnelsen kunne ballongene holde seg svevende i åtte dager. Nå flyr de i snitt i 85 dager, med tilfeller av over 120 dager. Google X-direktøren forteller at neste steg er å bygge hele flokker med ballonger.

Han anslår at de kan ha fått utviklet «et fullt nettverk» allerede i 2016, hva nå det vil innebære av dekning for de miliarder av menneskene på jorda som ennå ikke har internett.

Gawdat ble etter sitt foredrag spurt om hva han ville gjort dersom han var sjefen for «Norway X», altså et tenkt eksempel på en forskningslab for hele Norge.

– Jeg ville vært litt mer gæren. Men det er flere måter å være gæren på. Det handler ikke nødvendigvis om penger heller, men å få lov til å innovere. De fleste organisasjoner feiler med innovasjon fordi de forsøker å innovere i midtsjiktet av legacy-bedriften deres.

Han brukte Telenor som et eksempel. Ved å omdefinere kan man tenke seg at Telenor ikke egentlig er et telekomselskap, men snarere en organisasjon som har tilgang på flere hundre millioner brukere.

Ved å tenke slik får man en helt annen frihet og mulighet til å innovere, mente Mo.

Selvsagt ble han også spurt hva han trodde kunne bli det neste store.

– Det vet vi ikke, men det er noen interessante trender. Autonome systemer for forflytning av mennesker og roboter. Kunstig intelligens. Jeg kan fortelle deg historier her som virkelig vil gi deg gåsehud. Det å alltid bære med deg sensorer og datakraft på kroppen. Energi vil også endre seg dratisk, sa Google-sjefen.

    Les også:

Til toppen