Han vil dempe redselen for Linux

– Vårt fremste salgsargument er rimelig drift, sier nyslått sjef i Skolelinux, Halvor Dahl.

Skolelinux har satt sitt preg på nyhetsbildet de siste årene. Fra en teknologisk synsvinkel er det en Debian-variant av Linux, med tilpasninger for å gjøre systemet lett å installere og forholde seg til. Fra et ideologisk synspunkt er det et angrep mot Microsofts dominans i norsk skole spesielt og offentlig virksomhet generelt.

Halvor Dahl, som fikk jobben som daglig leder for Skolelinux i april i år, velger en annen vinkel: «Skolelinux er det billigste og beste tilbudet om driftede tjenester som rettes til det norske skoleverket.»

– Skolelinux er et prosjekt under stiftelsen SLX Debian Labs som har vært finansiert av NUUG Foundation. NUUG er foreningen for norske Unix-brukere. NUUG Foundation forvalter penger fra salget for mange år siden av den internasjonale delen av EUnet til KPN Qwest. Formålet er å spre åpen programvare. Skolelinux er det viktigste produktet av dette. Hittil er det investert rundt seks millioner kroner fra NUUG i Skolelinux, sier Dahl til digi.no.

Dahls ansvar som daglig leder er å gjøre Skolelinux til en selvfinansierende virksomhet. Eventuelt overskudd skal tilbake til prosjektet og miljøet. Ildsjelen Knut Yrvin er stadig med på laget, i tillegg er det to andre ansatte.

– Den nyeste ansatte er for driftssenteret vårt. Vi tilbyr tjenester tilknyttet Skolelinux-installasjoner. I dag dreier det seg om noen hundre tynnklienter, vesentlig eldre PC-er, som fjerndriftes. De fleste skolene har blandede miljøer med både Windows og Linux, og tykke og tynne klienter.

Dahl er uten det han kaller «religiøs bakgrunn», og har alltid arbeidet kommersielt, blant annet i Telecomputing og Provida.

– Utfordringen for Skolelinux er den generelle redselen for Linux. Man forestiller seg at det stiller krav til kompetanse, og blir engstelige av den grunn. Derfor tilbyr vi å ta over driften. Drift av nettverk er ikke kjernevirksomhet for IKT-staben i skolene. Vi vinner gehør når vi forteller at driften kan vi ta over.

Det er en gjengs oppfatning at Linux gir bedre økonomi fordi man slipper lisenskostnader. I skolen er dette et dårlig argument for Linux.

– Microsoft priser aggressivt, og Office-lisenser utgjør en veldig liten del av de totale utgiftene. Det skolene kan tjene på ved å velge Skolelinux, er tynnklientarkitekturen og utsetting av driften. Det dokumenterer vi gjennom prisene våre: 75 kroner per måned per tynnklient. Gjennomsnittsskolen har i underkant av 200 elever, og har én PC for hver fjerde elev. Det betyr at drift et helt år koster ned mot en tidels lærerstilling. Det er en veldig rimelig løsning. Vi tar all drift og brukerstøtte, og vi administrerer skifte av komponenter. Vi overvåker disker og ser når de er i ferd med å gå i stykker. Det typiske er at dette skjer på eldre PC-er som kan erstattes av nye billige tynnklienter, eventuelt av retur-PC-er fra næringslivet gjennom for eksempel InOut Norge.

Dahl understreker at innkjøp av maskinvare, programvarelisenser og opplæring er ikke store kostnadsposter for skolenorge.

– Det er drift som er den store kostnaden. Siden så mange har blandede miljøer, vil vi også ta på oss å drifte Windows-PC-ene, såfremt de er i nettverket.

Tynnklientløsningen til Skolelinux innebærer at man tilbys får tilgang til applikasjoner og tjenester gjennom en nettleser, og det er likegyldig hva slags maskin man kjører denne nettleseren på. Poenget er at alle videre tjenester, også tilgang til Internett og brukeradministrasjon, styres av Skolelinux.

– Alle brukerne ordnes etter roller. Vi kan skille mellom en rekke roller, som senioradministrator, junioradministrator med adgang til å endre brukerpassord, lærer, elev og så videre. Vi arbeider for å kunne differensiere også elevene, slik at de får tilgang til tjenester avhengig av status. De som skal opp til eksamen, får for eksempel ikke nødvendigvis full internettilgang den dagen.

Dahl tror denne typen driftsavtaler, der det ikke legges andre byrder på skolens eget personale enn å bytte backup-tape og sørge for papir i skriverne, vil appellere til kommunene som i stadig større grad er motparten når IT-leverandører skal selge skoleutstyr.

– I kommunene er man spesielt redde for å plutselig få ansvaret for et overveldende antall nye brukere med en plattform man selv ikke har kompetanse på. Da er det veldig betryggende å kunne sette ut driften.

I andre kommuner er denne problemstillingen fraværende.

– Det er sju kommuner i Norge som er rene Skolelinux-kommuner, og der kommunen selv står for driften. Vi vil ikke konkurrere med dem, men vi tilbyr spisskompetanse.

Når de slipper den daglig driften, kan skolenes IKT-ansvarlige arbeide mer med datadisiplin, blant annet regler for diskbruk, nedlasting og internettbruk.

– Der man arbeider med dette, har man få problemer med herping av utstyr. På skoler der man ikke har høy bevissthet på for eksempel bruken av Internett, hjelper vi med å sette opp kjøreregler, basert på erfaringene vi har.

Dahl gleder seg over at Skolelinux sprer seg også utenfor Norge.

– Det er Skolelinux-installasjoner i en rekke land, fra Tyskland til Hellas. Offisielt heter det Debian-edu, men man beholder gjerne den norske betegnelsen Skolelinux. På utviklerlistene våre er det mange flere utlendinger enn nordmenn. Også flere kinesere har vært i kontakt med oss.

Den internasjonale forankringen gjenspeiler seg i de praktiske utviklersamlingene som Skolelinux avholder fem til seks ganger i året. Den neste er i Bergen førstkommende helg.

– Her kommer 50 til 60 folk som alle får arbeidsoppgaver og må rapportere tilbake det de gjør. Det dreier seg om bugfiksing, oversettelse, dokumentasjon med mer. Mange kommer fra Tyskland og Danmark for å være med. Vi dekker reise og opphold.

I Skolelinux-pakken ligger det per i dag 75 programmer, inklusiv kontorpakken OpenOffice.org.

– Vi har løsninger også for tunge og spesialiserte klienter, for eksempel innen multimedia. Mange av de pedagogiske behovene dekkes gjennom nettbaserte tjenester. Det er mest hensiktsmessig for dem, fordi de da slipper å forholde seg til flere plattformer og bruke ressurser på distribusjon. Samtidig ligger foran en rekke andre miljøer i tilbudet av nettbaserte tjenester.

Til toppen