Hangover Hannover

Bits, bratwurst og bierstuben. Det er det dreier seg om når allverdens dataidioter møtes på Deutsche Messe i Hannover. Er det rart man får vondt i hodet?

Bratwürst på Cebit er ikke som andre Bratwürst. De er fulle av fett og uten ketchup og annet anstendig norsk tilbehør. Alt du kan forvente av ekstraservice fra en gjennomsnittlig norsk bensinstasjon er borte, og man sitter igjen med noe som ligner mer på en skamfert bikkje enn en hot dog. Men på Cebit finnes det hverken Olapakker eller mors kjøttkaker; det er bare å spise det man får.

For sultne datajournalister var det heldigvis nok distraksjoner til at man glemte sulten.

24 haller fulle av tekniske delikatesser lokker til seg 9.000 journalister og mer enn en halv million bransjefolk som ønsker en smakebit av det aller ferskeste. Og alt det nye var på plass. Nytrukket Java, sprø mikrochips og fristende mobiltelefoner falt i smak også for digis utsendte reportere - som fikk kjørt sine utrente journalistkropper til det maksimale i passgangen mellom de ulike hallene.

Heldigvis hadde Norges Eksportråd ordnet med solide barkrakker og småretter ispedd ekte norsk oppdrettslaks som strengt tatt var beregnet på potensielle kunder. Det smakte i hvert fall fortreffelig, og når man tenker over det, kunne man vært villige til å kjøpe både én og to Ask-projektorer for å ta del i måltidene. For Ask og de andre norske utstillernes del får vi bare håpe at de besøkende har samme instilling - tatt i betraktning hvor mye penger som går med. Fire millioner kroner kostet kalaset for Eksportrådet og dets partnere, selv om staten betalte sin del.

På lista over de mest saftige innslagene på messa, kommer prosessorgiganten Intel godt ut. Mens andre aktører sendte opp luftskip og fly med reklameplakater, satset Grove og co. på det mer jordnære. Et kobbel med unge skjønnheter gikk kontinuerlig rundt på messeområdet, iført rulleskøyter, sølvfargede tights og boblejakker med Intels MMX-logo lysende på brystet. Forhåpningene ble selvfølgelig skrudd i været før besøket på Intel-standen, men til min fortvilelse var det lite å se til rulleskøytedamene hos Intel. Blant alle Pentium-maskinene var det kun et fåtall kvinner, hvorav samtlige var kledd langt mindre spennede en rulleskøytedamene.

Generelt ga Cebit messen et godt bilde på hvor underrepresentert kvinner er i IT-bransjen. Som oftest fungerte de som trekkplastre på de ulike standene, og skydde raskt unna dersom de ble konfrontert med spørsmål av mer teknisk karakter. Også blant publikum var dette gjennomgående menn, noe som gjorde seg utslag i ekte alkoholisert mannsglede når mørket senket seg over messeområdet. Under den norske markeringen i Münchenerhalle kom dette frem i klartekst. Brølende nordmenn forlangte kontinuerlig ølservering fra svette servitriser som løp inn og ut fra kjøkkenet med inntil 12 litersglass i slengen. Tatt i betraktning at servitrisene også var nødt til å bære over med et tysk ompaorkester som spilte Macarena for å tilfredsstille sine utenlanske gjester, var prestasjonene mildt sagt imponerende.

Om det engelske begrepet hangover egentlig er en feilstavelse av Hannover, skal være usagt, men det som er sikkert er at det finnes tømmermenn også i Tyskland. Disse brutale karene var innom en snarvisitt lørdag morgen, men etter en solid tysk frokost dro de raskt tilbake til den store tyske skogen uten å ha forringet opplevelsen av Cebit `97 for Digis utsendte.

For, bortsett fra den omtalte bratwürsten, ga Cebit absolutt mersmak. Fra første bit.

Til toppen