KARRIERE

Håpløse brukere: Les 15 historier fra norske IT-folk

Nei, ikke slik...

Det er ikke alltid like lett å formidle teknisk kunnskap videre til de som trenger den. Her er 15 historier om håpløse brukere.
Det er ikke alltid like lett å formidle teknisk kunnskap videre til de som trenger den. Her er 15 historier om håpløse brukere. Bilde: Colourbox
20. nov. 2015 - 07:43

Forrige uke ba vi leserne sende inn sine skrekkhistorier fra IT-bransjen. Responsen har vært overveldende, og vi har passert 200 innsendte historier. Takk!

Nedenfor har vi plukket ut 15 historier som faller inn under kategorien håpløse brukere. Det er ikke alltid like lett å formidle teknisk kunnskap videre til de som trenger den. Len deg godt tilbake og se om du kjenner deg igjen:

«Fiksa det selv»

Bruker til meg på support: "Innboksen min er tom, alle mailer er borte. Du må få dem tilbake, NÅ! det haster!!"

Jeg svarer: "Ta det med ro, dette skal vi ordne, vent litt".

Jeg logger på fjernstyring, ser at bildet står på Utboks, trykker på Innboks (der alle mailene selvfølgelig ligger) og får krast og kontant fra andre enden av telefonen:

"Glem det, jeg fiksa det selv!" og legger på.....

10 meter lang diskettkabel

Øyvind skriver: Dette er en sann historie fra begynnelsen av 90-tallet. En guttunge ringte og lurte på om vi hadde en 10 meter lang kabel til diskettstasjonen i PC-en. Jeg sa vi kunne bestille den lengden han ville ha, men lurte på hva han skulle med så lang kabel, det ville nok skape problemer.

Og så fortalte han hvorfor: Han hadde sommerjobb hos en bedrift og der hadde han fått ansvaret for å sjekke alle floppydisker for virus for medarbeidere og besøkende som ankom bedriften. (Ja det var i virushysteridagene på 90-tallet, godt hjulpet av kunnskapsløse journalister).

Han hadde rigget seg til ved siden av resepsjonen. På den måten skulle de være sikre på at ingen hadde med seg disketter inn med virus på.
"Okey....", svarte jeg. "Men hvorfor trenger du 10 meter?"

Jo, han hadde pønsket ut en plan som sjefen gikk for: Diskettstasjonen skulle stå i et annet rom enn PC-en, slik at vedkommende skulle gå inn i et lite rom der diskettstasjonen var, sette inn disketten og gå ut igjen. Fra det andre rommet der PC-en sto, skulle han da kjøre en antivirus-søk på disketten. Sikre greier må vite!

Etter en liten oppklarende prat med meg slo han fra seg denne ideen.

«Den går til skjermen»

Svein-Ove skriver: En bruker som ringte inn fikk ikke logget på PC-en, feilmeldingen tydet på at PC-en ikke hadde kontakt med nettverket. Ba henne sjekke at kabelen fra PC-en til veggen sto godt i i begge ender (det bekreftet hun).

Jeg spurte da om hun kunne flytte kabelen fra der den sto og til nabo-uttaket i veggen (dobbeluttak, en til data og en til tele). Fikk beskjed om at det allerede sto noe i det andre uttaket. Hun hadde bare en PC på kontoret, så jeg ba henne følge den andre kabelen og se hvor den gikk. Etter en liten stund kom hun tilbake til telefonen: "Den går til skjermen", sa hun. Da skjønte jeg at det var STRØM-kabelen hun hadde sjekket!

Hvor i all verden...

HS skriver: Dette er ikke mine historier, men de ble fortalt meg av en tidligere kollega.

Han jobbet på support i et større rederi i Norge. En morgen ringte en av direktørene til support og var mildt sagt forbannet: Han fikk ikke PC-en til å passe i dockingen. Her var det ikke annet å gjøre enn å ta på seg joggesko og springe opp til direktøren for å finne ut av problemet.

Det viste seg at han hadde tatt med en sølvfarget Mac som han forsøkte å få til å passe i dockingen til sin sorte HP laptop.

Samme direktør ringte også til support noen uker senere og klaget på at han ikke fikk koblet til trådløsnettet. Support sjekket rent teknisk og fant ut at alle aksesspunkter var operative. Det ble gjort flere forsøk pr. telefon uten at man fant ut av problemet.

Da min kollega plutselig hørte snakk fra et intercom-anlegg på et utenlandsk språk begynte ting å gå opp for ham.. Han spurte derfor vedkommende direktør "hvor er du egentlig nå" hvorpå direktøren svarte "Jeg sitter på et tog i Kina".

«Sånn var ikke den gamle PC-en»

Øyvind skriver: En eldre kunde ringte og ville bytte sin nye bærbare PC, det var visstnok flere feil på den: Det blinker en bitteliten rød lampe i fronten av PC-en. Det må være en feil og han ville ha ny PC.

Jeg forklarte at akkurat på den PC-modellen, så blinket lampen mens batteriene ble ladet. Men han ga seg ikke, slik var ikke den gamle PC-en, så dette måtte være en feil. Rødt som blinket var ALLTID en feil.

En annen feil på samme maskin og samme kunde: Når han startet Google.no så sto det en strek og blinket inni i Google-søkefeltet. Det måtte være feil. Sånn var ikke den gamle. Jeg forklarte rolig at dette var riktig og den blinkende streken indikerte at den ventet på at han skulle skrive noe der. Han ble sint og sto på sitt at denne PC-en var full av feil. Han fikk igjen pengene og kundeforholdet ble høflig avsluttet.

Tre på rappen

1. André skriver: Innkjøpssjefen i en norsk kommune kom seg ikke inn på nettbutikken til firmaet jeg jobbet for. Hun ringte og mente at problemet lå hos oss. Etter gjentatte forsøk på å feilsøke over telefonen måtte jeg kjøre ned til henne.

Da jeg kom inn på kontoret, så bare rullet hun vekk fra PC-en og ba meg ta over. Måtte da legge ned en nettleser med vg.no, kabal, hennes private bilder og et Word dokument med tydelig privat innhold før jeg kom til nettleseren med nettbutikken vår på. Hun hadde feilstavet adressen.

 

2. Jobbet under lærlingtiden i en stor organisasjon. En bruker ringte inn og lurte på om nettet var nede på hans lokasjon. Ved å be om PC-navnet forstod jeg raskt hva feilen var. Hele hans lokasjon var uten strøm, men det forstod ikke han siden han brukte en bærbar PC.

 

3. Nils skriver: Da jeg jobbet på helpdesk, fikk jeg en morgen på tidlig 2000-tallet en telefon fra en ansatt som nettopp var kommet på jobb. Feilen var at det skjedde ikke noe på skjermen.

Hun hadde restartet og det var lys i "lysene". Prøvde å få henne til å sjekke skjermkablene, etc. men etter noen minutter ga jeg opp og tok heisen opp 4. etasjer. Hun hadde glemt å skru på skjermen...

Den siste dråpen

Teknofil skriver: Det som ofte irriterer meg mest er når man må si noe om igjen hele tiden. Spesielt når det er samme person. Hadde en bruker som ca en gang i måneden ringte for å få hjelp til å kopiere/flytte filer fra en plass til en annen..

Kjekk og koselig dame, men ærlig talt. Noen ganger ville jeg bare oppsøke dama og filleriste henne. Hvordan i all verden hadde denne dama fått seg jobb hvor hun måtte bruke en datamaskin daglig?

I forbannelse så lagde jeg flere videoer med steg for steg forklaringer på hvordan man gjorde forskjellige enkle ting. Så neste gang noen ringte og trengte hjelp til sånne enkle tulleting så sendte jeg dem en link til den aktuelle filen.

Så har man denne berømte dama da som ringte og trengte å bli snakket igjennom hvordan man printet ut et dokument. (I know). Sa at hun skulle åpne mailen jeg nettopp sendte henne og åpne filen hun fikk opp.

Tror vel ikke det gikk 2 minutt før telefonen ringte igjen og dama spurte hvordan man åpnet videofilen...

Hvordan klarer sånne folk å komme seg hjem etter jobb? Er det en sånn liten buss som kommer å plukker de håpløse tilfelle opp og kjører dem hjem..

Uansett. Dette var dråpen for meg. Leverte oppsigelse og sluttet 3 mnd etterpå.

Brenner det? Ring IT-support!

Erik skriver: Dette er en historie fra tidlig 80-tallet, da IT teknoloigien gjorde inntog i grafiske bedrifter. Systemansvarlig i et større forlag ringer og sier bestyrtet følgende: "Det brenner på datarommet, brannalarmen er utløst og halonbeholderen er avfyrt. Det er masse røyk på datarommet, så jeg har lukket og låst døren!"

"Har du ringt brannvesenet?", repliserte jeg.

"Nei, jeg tenkte det var best å ringe deg først! Skal jeg gjøre det?"

"Ja", svarte jeg. "Jeg kommer med en gang".

Det var faktisk brann, en skilletrafo under datagulvet hadde tatt fyr, og det brant også i kabler under datagulvet. Halongassen, som senere ble forbudt, slukket brannen, men brannvesenet kom. Den gang var det stor respekt både for utstyr og de som supporterte det. Nesten for stor!

Tilbakevendende problem

Teknofil skriver: Satt i kundemottak en kort periode. En dame kom inn med laptopen sin. Ville ikke starte. Maskinen ble gitt videre og ingen feil funnet annet enn at Windows var kræsjet og trengte å reinstalleres. Kunde fikk den tilbake og kom tilbake et par uker senere med samme feil.

PCen ble testet og fremdeles ingen feil. Windows ble reinstallert og PC-en gikk i retur. Dette skjedde to ganger til og etter nr 4 da så spør dama i en sur tone.. "Hva kan jeg gjøre for at jeg ikke må tilbake her da om noen uker"?

Etter en lang dag med hundrevis av mail og telefonsamtaler så bare spratt det ut av meg - "Du må nesten bare lære deg å bruke den på korrekt måte".

Etter første sjokket roet seg både for henne og meg så anbefalte jeg et kurs som gikk i byen for begynnere og litt til og så ikke dama igjen foruten en telefon om at det kurset var bare kjempebra :-)

Nei, ikke slik...

K skriver: Jobbet for et større firma for noen år tilbake og hadde support på alt av IT og telefoni. En dag kom resepsjonisten inn på kontoret mitt og klagde på det nye headsettet m/mikrofon som hun akkurat hadde fått - hun var lite imponert og fortalte at de hun snakket med hørte henne svært dårlig.

Tok en nærmere titt på det og det viste seg at årsaken ville bli vanskelig å ta på garantien... hun hadde tidligere på dagen spist et eple og tydeligvis tatt en eller flere munnfuller med både eple og mikrofon da hullene i mikrofonen var tettpakket med eplebiter.

Mitt første møte med ett "eple-produkt" i næringslivet...

Best med strøm

Fikk telefon om at de ikke fikk logget seg på fagsystemet på en avdeling. Lurte på om de hadde logget seg på maskina først og fikk et fornærmet svar om at det hadde de gjort.

Kom ned på avdelinga, ser at halvparten av PC-ene er avslått, går bort i sikringsskapet og slår på kursen der PC-ene er tilkoblet. Så setter jeg meg på kanten av bordet, smiler og sier: "Hvis meg hvordan du logger på PC'en igjen"

Får et oppgitt blikk om hvor dum jeg er og så ble jeg bedt om å gå min vei.

Hva er «enter»?

Øyvind skriver: Før i tiden, før vi kunne fjernstyre brukernes PC og ordne opp ting selv på 5 min, gikk det ofte litt tid i telefonen for å forklare brukeren hvilken tast de skulle trykke på: Selvopplevd MANGE ganger:

- .....og deretter trykker du på Enter.

Kunde: Enter , hva er det?

- Enter tasten, på tastaturet.

Kunde: Mumle, mumle, tenke, tenke, hmm.. enter, nei den har jeg ikke!

- Joda, du har nok den (i diplomatiske vendinger). Den store med venstre pil med knekk, alternativt helt nederst i høyre hjørne.
Kunde: Mumle, mumle, lete, lete.... Nei den er ikke på mitt tastatur. Den har jeg aldri brukt.

- Jeg er helt sikker på at du har den.

Kunde, lettere irritert: NEI, den er IKKE her. (Etter enda mer mumling og venting). Å der ja! Den! Den har jeg ikke sett før.

Nei, ikke slik... (2)

En episode som peker seg ut, må være da vi, for å spare Exchange diskplass, satte opp automatisk tømming av trash folderen i Outlook. Vi fikk da en desperat beskjed fra en ansatt om at vi hadde slettet all den viktige mailen hans.

Det viste seg at han syns det var hendig å bare kunne trykke Delete for å "arkivere" viktig mail. Ja, vi hadde backup, så for hans del ble det en lykkelig slutt.

 

Fortell oss om dine opplevelser

Har du kommet over snuskete nettleserlogger? Servere fra 1980-tallet? Utakknemlige kolleger?

Fyll inn skjemaet under og trykk send for å dele det med oss. Dersom du har bilder, send historien til denne adressen med bildene vedlagt.

Senere vil du kunne se ditt bidrag i en egen artikkel.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra