Denne vesle bilen er den første selvstyrende bilen Google har utviklet helt fra bunnen av. Den skal ikke kreve ikke at passasjerene kan kjøre bil, men er foreløpig ikke beregnet for vanlige veier. (Bilde: Google)

Har laget førerløs bil fra bunnen av

Googles nye kjøretøy har verken ratt eller pedaler.

Google har i flere år laget selvstyrende biler basert på standardmodeller fra blant annet Toyota og Lexus. Men i går kunngjorde selskapet at det er i ferd med å utvikle en egen bil, helt fra bunnen av. Den pussige bilen som vises i toppen av saken, er en svært tidlig prototype.

Det som også er spesielt med den nye bilen, er at den ikke skal utstyres med ratt og pedaler, slik som selskapets nåværende, selvstyrende biler. Dette betyr at ingen kan gripe inn dersom noe skulle gå galt. For når slike biler eventuelt blir tilgjengelige på vanlige veier, skal de være så intelligente at de skal kunne håndtere enhver situasjon som måtte opptre. Bilene skal kunne brukes av personer uten førerkort eller som er alkohol-påvirket. Bilene skal også kunne kjøre uten at noen er inni, for eksempel for å hente eieren etter arbeidstid. Behovet for å finne en parkeringsplass nær jobben vil kunne elimineres.

Dette er science fiction i dag, men det er mye tidligere science fiction som senere har blitt virkelighet.

Sikkerhet er det viktigste, og prototypen som Google nå har demonstrert, kan ikke kjøre fortere enn 40 km/t. Google planlegger å lage flere hundre eksemplarer, som skal tas i bruk av testsjåfører i løpet av sommeren. Disse første utgavene skal dog ha manuelle kontroller. Dersom dette går bra, planlegges det at bilene skal kunne bringes ut på vanlige veier i California om noen få år.

Wired har laget en oversikt over hva dagens selvstyrende biler fra Google faktisk kan, og ikke minst hva de ikke kan. Blant annet kan bilene tolke signaler fra syklister som vil svinge, være en smule aggressive i kryss hvor alle har vikeplikt for en annen, senke farten før veihull og følge flyten i trafikken på motorveier, selv om dette foregår over fartsgrensen.

Det bilene foreløpig ikke greier er blant annet snø og dårlig vær. Sprut fra andre biler kan dekke til den roterende laseren på taket, mens tåke og snø kan begrense sikten og forvirre systemene.

Bilene vil heller ikke fungere dersom de mister kontaktet med et mobilnett. Kartdataene lastes ned fortløpende, og dersom tilgangen på kartdata forsvinner, må den automatiske kjøringen avbrytes.

Trafikkonstabler i veibanen er også uforståelige for kjøretøyene, men bilene skal kunne unngå rågjengere og større dyr. Ekorn er derimot for små for sensorene.

Når det gjelder bilene uten ratt, får vi håpe at de kommer med en grei måte å overstyre systemet på, slik at det ikke går slik som med stakkars Jared i HBO-serien Silicon Valley. Se videoklippet nedenfor.

Hvordan det ender, kan du se her.

Algoritmenes vanskelige valg

Etter hvert som de selvstyrende bilene blir mer avanserte, vil de trolig kunne reagere raskere enn mennesker ved farlige situasjoner og dermed kanskje unngå at det skjer en ulykke. Men i noen situasjoner vil det kunne være nærmest umulig å unngå at man krasjer med noe. Spørsmålet er hva man velger å treffe.

Som nevnt blant annet her, pågår det en debatt om hva en selvstyrende bil skal eller bør gjøre i en situasjon hvor man for eksempel må velge mellom å frontkollidere med et møtende vogntog eller å treffe barnet som løp ut i veien rett foran bilen.

Hvordan skal en algoritme kunne avgjøre hvem som skal bli skadd eller drept? I dag overlates dette til den enkelte sjåfør, som enten rekker å gjøre et bevist valg, en reflekshandling eller rett og slett stivner og dermed ender opp med ikke å gjøre noe som helst.

Skal datamaskinen i den selvstyrende bilen kunne vurdere hvilket valg som vil føre til minst skade totalt sett og velge akkurat dette? Skal bilen beskytte passasjerene så godt det lar seg gjøre, uansett konsekvenser for andre? Eller skal livet til menneskene på utsiden av bilen prioriteres? Selvstyrende biler vil trolig kunne gjøre slike valg raskere og langt mer objektivt enn menneskelige sjåfører. Likevel stilles det spørsmål om dette er ønskelig.

    Les også:

Til toppen